Uforståelig vakker lyrikk

Prisvinner Ellen Einan og Jan Erik Vold fant tonen. Jan Erik Vold presenterte prisvinneren og leste hennes følsomme dikt med stor innlevelse for et publikum sugde til seg ordene med stor interesse. Foto: Klaus Solbakken

Prisvinner Ellen Einan og Jan Erik Vold fant tonen. Jan Erik Vold presenterte prisvinneren og leste hennes følsomme dikt med stor innlevelse for et publikum sugde til seg ordene med stor interesse. Foto: Klaus Solbakken

Artikkelen er over 8 år gammel

Jan Erik Vold trollbandt publikum med dikt av vinneren av Havmannprisen 2009, Ellen Einan, på hennes 79-årsdag.

DEL

Ellen Einan fra Svolvær er den første lyrikeren som lørdag kunne motta Havmannprisen. Prisen er på 50.000 kroner, og i tillegg fikk hun et åkle, to trykk av Elisabeth Alsos Strand og et diplom. Det ble trangt om plassen på Rana Bibliotek, hvor Jan Erik Vold presenterte lyrikeren og leste smakebiter fra hennes diktsamlinger til et publikum som så ut til å suge til seg hennes stillferdige, innadvendte og underfundige dikt, som man må legge godviljen til for å forstå – eller ikke forstå.

– Det er veldig moro når en nordnorsk poet får prisen, at det er den beste dere har som har fått den, konstaterte Jan Erik Vold.

Hovedpersonen selv var beskjeden i sin takketale: "Jeg er ikke så flink med ord. Så tusen takk!", sa hun.

Europeisk format

Men at hun ikke er flink med ord, motbeviste Jan Erik Vold i sitt utvalg av dikt han framførte for en lydhør forsamling.

– Hun er en dikter av europeisk format, slo Jan Erik Vold fast, og viste til at hennes dikt er gåtefulle og uvante for oss som er mer vant til å lese Bjørnson, Aasen eller Inger Hagerup. Einans dikt kommer innenfra – en gave fra folkedypet, som han uttrykte det.

Med helt vanlige ord, men også med nye ord som hun lager, pekte Jan Erik Vold på at hun lager fortellinger som har noe med livets realiteter å gjøre.

– Ho lik ikkje poesi, sei ho, sa Wold og skottet bort på Ellen Einan, som har fortalt at hun selv ikke helt skjønner hva hun skriver. Hun bare lener seg mot blyanten, så begynner den å vandre.

– Men Askeladden kommer fra de mest uventete steder, slo han fast.

– En gave

Da Ellen Einan som 51-åring forsøkte å gi ut sin første diktsamling, skrev hun til tre personer for å få råd, fortalte Jan Erik Vold.

– Hun skrev til Georg Johannessen: Slutt å dikte, søk medisinsk hjelp!, svarte han. Fra Olav O. Hauge fikk hun noen vennlige ord, og fra Jan Erik Vold fikk hun som svar: Kjøp deg skrivemaskin, så blir det enklere.

Siden har Jan Erik Vold vært en trofast beundrer av Ellen Einan.

– Jeg sa det for ti år siden, at vi i Norge har tre poeter av europeisk format: Tor Ulven, Bjørn Aamot og Ellen Einan, sa han, og viste til at hennes dikt er stillferdige og blide i tonen. Aldri krakilske, men heller full av anger og innadvendthet. Og hun presenterer et landskap som er norsk.

– En gave, sa han.

– Oljen ute i fjorden tar slutt en gang, men den er laget på samme måte: Under høyt press, og så stiger den opp.

– Nydelig!

Ellen Einan synes at arrangementet rundt Havmannprisen 2010 var veldig bra. Selv ble hun overrasket da hun fikk høre at hun skulle få Havmannprisen – hun visste ikke engang om at den fantes.

– Hva synes du om presentasjonen av dine dikt?

– Det var nydelig.

– Har du mer på lager?

– Nei. Jeg tar en pause til jeg får lyst, sier Ellen Einan, som spontant utbrøt etter å ha hørt Jan Erik Vold lese diktet "Være det dyret du er" fra diktsamlingen "Noen venter på bud", som hun fikk Havmannprisen for:

– Det var nydelig, det med dyrene!

– Du har skrevet det selv! sa Jan Erik Vold, som finner gåtefulle, vakre dikt som er ubegripelige – og begripelige.

– Hva betyr prisen for dikteren?

– Den betyr ingenting. Men den skader ikke. Pengene kommer godt med, sier Jan Erik Vold.

Artikkeltags