Utskarpen rock'n roll

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

RANA: Nybygd rockescene, storskjerm, to stappfulle lokaler, Pink Floyd, Santana, svette musikere. Store rockekonserter er ikke bare i Oslos spektrum. Reunionen i Utskarpen i helga ble en gedigen konsert med gitarspill i norgesklassen.

DEL

Hele 16 band fra bygda Utskarpen holdt to tre timers konserter i helga.

Happening

Etter lørdagens konsert var det Jam Session med høy stemning i et Utskarpen Samfunnshus som nok en gang viste seg å være alt for lite til å ta i mot publikum fra bygda.

Det ble en happening som vil klistre seg fast i hjernen, ikke bare hos bandmedlemmene, men også hos de fremmøtte.

Førti år er gått siden det eldste av bandene som var med på reunionen i Utskarpen spilte sammen på fester i bygda. Det yngste bandet Dieanoz hadde sin første opptreden.

Høgt nivå

I den siste uka har det vært øvd i kjellere, skole, ungdomshus og garasjer, og på fredag var det alvor med konsert for publikum.

Og det var ikke tvil om at musikken satt i fingrene ennå. Selv om enkelte måtte kikke litt mer på akkordhanda nå enn i glanstiden da bandene spilte til dans i Utskarpen, Nesna, Korgen, Rana eller ut i øynene. For enkelte var de heimsnekra høytalerne fra gammeldagan skiftet ut med moderne anlegg. Men nostalgien var allikevel for mange til stede.

Ikke minst hos undertegnede. Festminnene fra 15 - 16 års alderen strø ymte på. Høydaren sånn sett var Santanas Europa med Rockefeller og Helge Jentoft på gitar. Gitarspill i norgesklasse, enkelt, presist og med en vanvittige flott låt i gitaren.

Historisk reise

Egentlig burde alle de femti musikerne vært trukket frem, en og en, hver for seg. For det er bare å ta av seg hatten for at de lager til og er med på et slikt arrangement. En slik happening betyr en hel masse i ei lita bygd som Utskarpen. Musikklivet i bygda har gjennom mange år væ rt stabilt og bra, men etter dette vil det sannsynligvis blomstre ytterligere.

Og det er flott, når de 12 år gamle guttene i Dieanoz stiller med en egenkomponert låt som er topp moderne. Ulike takter og med en rytmisk drive som er utrolig tøft.

Men det må også innrømmes at det var de to siste bandene, Kø rvan med Helge Stiauren i spissen og Apollo med Vigdis Nymo på sang som sjarmerte mest. Kørvans Lappland med trumpetsolo på orgel og den tostemte «Langs hver en vei» med Apollo var fornøyelige.

Boogie og Bråk med Nye Dixon/Bullriders sitter også klistret etter konserten. Tom Juliussen er ikke bare en bildende kunstner, men han er en stor artist både på gitar og sang. Enkelt, pulserende og med et vanvittig trøkk. Tom Juliussen og Vidar Rønning som var med i dette bandet har spilt i hele fem av de 16 bandene som var på scenen. Forhåpentligvis gir de seg ikke ennå.

Victor Nymo som sang i Black Heart og Dixon kom helt fra Mallorca for å være med på arrangementet. Han synger også utrolig bra og har et stødig og solid scenetekke, at han tok turen til heimbygda satte nok mange pris på.

Nevnes må jo selvfølgelig også Svamp som spilte på begynnelsen av 70 tallet. Det var disse gutta som lovte opptreden i år, men som heller fant ut at de ville dra med seg alle de andre gruppene i bygda på dette arrangementet. Det fikk disse fantastiske ildsjelene i bygda til.

Til å lose oss gjennom mimrekonserten hadde arrangørene leid inn Solveig Bratteng og Maiken Åsheim som selv ikke var født da mange av bandene hadde sine glansdager. De gjorde også en flott jobb i ei historisk reise.

Artikkeltags