Gå til sidens hovedinnhold

Kulturinjeksjonen industriarbeideren trengte. Historien om en festival. Historien om en by

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Byen utvikler seg for sakte, kan det i slagene hende vi føler. At det tar for lang tid å tro på at vi er by vel så mye som bygd. Følelsen kan være på sin plass. Distriktene taper terreng. Vi er for få som flytter til, for mange som flytter fra. Urban, moderne, innovativ, framoverlent og mangfoldig er smått ord med en svulstig smak når vi sitter et fåtall ute en fredags kveld. Næringslivsflosklene kan bli ei tvangstrøye som krangler med virkeligheten vi vandrer rundt i.

Mo i Rana er ingen metropol som syder av liv og unge stemmer. Mo er ingen stor by selv om vi får en stor flyplass og springer rundt med spader og øks på ei framtidig landingsstripe. Ikke ennå. Men vi vil så gjerne dit og det er et sunt mål for Nord-Norges tredje største, minste by selv om vi er og må være noe annet enn Oslo, Bergen eller Tromsø.

Mål gir retning. Vi gleder oss over hver kafé og hvert utested som etableres, men lysløypa ei helg er fortsatt lett overkommelig, selv for en som er dårlig trent. Likevel smeller jeg til med påstanden: Vi har vært gjennom en liten kulturell revolusjon siden første Vinterlys ble arrangert for 20 år siden. En rekke kultur- og opplevelsestilbud (minus pandemitiden som ikke kan være målestokk for noe som helst) har blomstret opp siden medlemmene i Moist frøs av seg fingrene foran 800 publikummere. Ingen dårlig start for festivalen i 2005. Det var en gang en by uten alle disse festivalene. Tenk det. Sånn sett har vi vært med på et aldri så lite kultureventyr. Vinterlys har flere ganger vært forut for sin tid og deres mot har smittet over på andre. Vinterlys har inspirert og vært et forbilde.

Den helvetes kulturen har dog en tendens til å drukne i enhver debatt om skole og helsetilbud. Her er ikke byen helt ferdig modnet. Kommune og folkevalgte MÅ i større grad få øynene opp for hvilket verktøy kultur er når en by skal løftes og utvikles og flere må skjønne kraften og kunnskapen som er i disse miljøene. Politikerne våre bør mene og diskutere mer om denne næringen. For det er ei næring. Kultur er også næringsliv, kultur er reiseliv og kultur er dannelse – og utdannelse. Kultur er muligheter og karriereløp. Kommunens bidrag til Rugekassa er i så måte godt nytt og det er positivt Geir Waage forsikrer oss om at det framover er fortsatt fokus på utvikling av kultur og kulturtilbud for unge. Samtidig er det lett å holde meteren i kommunens kulturavdeling, for å si det sånn. Det er positivt banksjef Hanne Nordgaard i ord flagger og fronter hvor viktig kulturen er for reiseliv, bolyst, byutvikling og omdømme. Kronene derfra viser at banknæringen tror på sine ord og omsetter de i handling. Ingen slenger rundt seg med millioner bare for gøy.

Med all respekt for frivilligheten: De som mener kultur kun skal være dugnadsbasert det bare orker jeg ikke nevne mer enn i forbifarten her. Det er en så misforstått innfallsvinkel at jeg kan ikke sette vettuge ord på det i en fei. Landets kulturbudsjett er altfor puslete. For hallo i billettluken: Kulturen er så mye mer en staffasje. Underholdning av så mye større verdi enn noen øl over disk, selv om vi absolutt vil ha med det i miksen. Øl, vin og mat det er også bærebjelker. Sågar en FrP-er får vi med på den skålen. Kulturen gir oss verden, tar oss inn i strømninger vi ellers kanskje bare hadde observert spørrende fra sidelinjen. Fellesskap og mental helse, aksept og bevisstgjøring finner vi ofte i opplevelser vi deler. Kultur, også i sin mest enkle og banale form, kan lære oss mye om oss selv og det samfunnet vi lever i, om inkludering og nytenking.

Kulturen er av natur innovativ og søkende og ofte ei god vaktbikkje som glefser etter skjevhet og urettferdighet, som rokker ved hva vi mener er rett og galt og ikke sjelden tvinger oss til refleksjon og diskusjon. Og av og til trenger vi ganske enkelt bare å le og være med på ei tankeflukt. Kulturen er snill. Kulturen er «farlig». Det er ikke uten grunn at det brennes bøker når demokratier er under press. Kulturen knebles i skumle tider. Kultur er ytringsfrihet. Så er det heller ikke slik at kulturen og teatrene selv er kjemisk fri for klasseskiller og fordommer og ulike varianter av elitisme, navlebeskuelse og posisjonsjag, for de strømningene finner vi også her. Men god kultur, modig kultur, nysgjerrig kultur og rastløs kultur bringer oss framover og setter spor. Alltid.

Vinterlys er opplagt historien om Vinterlys og Nordland Teater, om år med magi og øyeblikk vi ikke visste vi trengte. Men det er også historien om en by i vekst og sinn som har åpnet opp for noe vi holdt på avstand før byen fikk eget teaterbygg. Det var avgjørende for at vi skulle komme dit vi er i dag. Kultur knekker på sitt beste fordommer og korter distansen oss mennesker imellom. Lyser vei, lyser oss opp, opplyser oss. I dag står heldigvis mange i vinterlyset med den innsikten.

En av landets største festivaler i sitt slag er Vinterlys i Mo i Rana. Administrativ og teknisk gjennomføring har fortløpende blitt profesjonalisert uten å bli for finstriglet. En festival skal ha sine skjønnhetsfeil og brister for det perfekte er ikke så spennende i lengden. Litt løs snipp og improvisasjon i det faglig solide er noe av sjarmen med festivalenes ikke helt forutsigbare form.

Ble det VM i superlativer dette her? Er Vinterlys i mål? La oss ikke håpe det. Personlig synes jeg festivalen kan unne seg å bli enda modigere og frekkere, mer politisk ukorrekt og provoserende. Den er i sum nokså skikkelig, om langt fra besteborgerlig. Bakken er flink til alltid å lande noe rart og overraskende, men etter 20 år tåler vi å være mer hemningsløse? Så er det litt svart hvitt å si. Sikkerstikk kan være nødvendig i en by som ikke er så stor som den gjerne vil være. En festival må være tilstrekkelig kommersiell skal den sikre gode publikumstall. Bunnlinja krever sitt og ingen blir feit på tomme saler. Det brede i Vinterlysprogrammet rydder plass for det smale. Som irriterende besserwisser på sidelinja ønsker jeg meg likevel mer bakoversveis og intens festivalstemning mellom programpostene. Etter pandemien så klart.

Det er en bragd å gjøre teatergjengere av et så stort antall innbyggere i et industrielt tuftet Mo i Rana. Å gjøre teater allment og kommersielt er ingen enkel øvelse. Men det har teatret og Vinterlys fått til. Teatret som mange andre kulturaktører har likevel ikke fullt ut knekt ungdomskoden. 18–25 er en Rubiks kube for de fleste. Ikke til forkleinelse for alt det nydelige Barnas vinterlys byr på, flotte NT Ung-satsinger og nå senest egen rugekasse til unge, skapende sjeler: Det hadde vært kjekt med et slags ungt episenter som trekker unge voksne i et så stort antall det blir kul på veggen. Jeg snakker med for mange unge som ikke har vært på Vinterlys eller vet hva det er. Dette vet nok også teatret selv, for de kjenner sitt publikum. Men. Interessen og publikumsrekrutteringen i denne målgruppen må være potent nok til å gi oss 20 år til med Vinterlys. Det har jeg tro på teatret klarer.

Gratulerer med 20 magiske år, Vinterlys. For en dyktig gjeng som har gått dette skiftet. Teppefall hva er det? Dere har garantert mye mer på lager og inngår garantert i byens framtidige historikk. Trekk pusten, Vinterlyset slås på igjen om bare fem måneders tid. Og neste uke tar vi fatt på Smeltedigelen.

Bildeserie

SE BILDENE: Trøkk 16 i hjerne og hjerte. Fire fulle hus for Zombies, med tema som mobbing og identitet

Les også

Sara (28) og Magnhild (23) er oppvokst i gangene her. Nå stiller de opp for arbeidsplassen til mødrene: – Dette er mitt andre hjem

Les også

Per, du lyser. Se hvor vakkert det er i parken: – Kjærestepar tar bilder her, det er koselig. Dette er mitt hjertebarn

Les også

Rolf-Ørjan skiftet side for fem år siden. Nå kjemper han for å redde havet med ærlige hender: – Jeg har sett baksiden av miljøbevegelsen

Les også

Isak, Hilde Karin og Halvard holder festivalhjertet i gang: – Stort sett jobber jeg jo alene på et «bøttekott», nå får jeg en helt annen direktekontakt med folk

Les også

Tilbudet ingen ønsket i starten som alle vil ha i dag: – Første forsøk var helt krise, nå krangler de om plassene

Les også

Fikk oppleve pandemien gjennom barnas øyne: – Det har vært mange restriksjoner, her får du sammendraget

Les også

Her får treet i Klokkerhagen en god klem av Anne Katrine: – Det gir meg energi og er helt fantastisk i disse koronatider

Bildeserie

SE BILDENE: Festivalfjes på Vinterlys 2021. Feiret med Lisa fra Frost

Les også

Kirsti, Lena-Kristin og Tove-Lise har 20 ting å skåle for: - Vær på vakt. Nå kommer vi ut av korona-dvalen!

Les også

Satser 12,3 millioner på de unge i Rana. Olav (18) åpnet Rugekassa: – Teatret er en ekstremt fin plass å bli kjent med folk

Les også

Aldri før har elevene vært i en så lang prosess, og nå skal de inn i den heftigste uken: – Det har vært mye hardt arbeid

Bildeserie

SE BILDENE: Dramalinja ved Polarsirkelen med eget stykke om Koronasmitte

Les også

TIL 23. SEPT: Kristian spilte under den første festivalen. Nå returnerer han 20 år senere: – Jeg ante ikke om jeg spilte rett, for jeg kunne ikke føle fingrene mine

Les også

Mira (18) sa knapt et ord på to år. Så fant hun nøkkelen til selvtillit og selvfølelse: – I min aldersgruppe er det veldig viktig å bli godtatt

20 år med Vinterlys

  • Vinterlysfestivalen er i regi av Nordland Teater med Wenche Bakken i spiss som festivalgeneral
  • Arrangeres 18. - 24. september 2021 for tyvende gang. Utsatt til høsten 2021 som følge av pandemien
  • Regnes som en av landets største teaterfestivaler
  • Det er annonsert at hele 170 arrangementer skal gjennomføres festivaluka
  • Bursdagsfeiringen markeres formelt 18. september. Samtidig avdukes det nye teaterbygget Rugekassa som gir teatretsunge utøvere (NT Ung) et nytt og moderne lokale
  • Grunnet pandemien er det færre billetter i salg. Vinterlyspassene er utsolgt. Det er også Barnas vinterlys, konsertene med Frode Grytten Band og EVI og klassikeren En ensom sneip. Det er få billetter ledig til flere av de øvrige arrangementene
  • Tradisjonen tro er det mange gratis arrangementer
  • Det er få premierer denne festivalen, men en premiere er det på Lunsjteater: Gunvor. Linda Mathisen og Sissel Brean er her i samtale om Gunvor Hofmos liv og diktning, ispedd kunstneriske innslag tonesatt av Sissel Brean. Det er også nypremiere på Zombies - Janne & Company som hadde premiere på første Zombies for 20 år siden
  • Vinterlys arrangeres normalt i februar. Neste Vinterlys blir dermed om nokså kort tid, på nyåret 2022. Planlagte datoer i 2022 er 12. februar til 18. februar
  • I 2020 feiret Nordland Teater 40 år som regionteater

Kommentarer til denne saken