Kulturbyen Mo i Rana

Endelig slapp kulturlivet til etter koronanedstegningen. Knapt var bokdagene sunket inn så kom det en ny helg med mange kulturarrangement. Konserter og forestillinger hver eneste dag i hele kommunen av både amatører og profesjonelle. Skulle gjerne ha fått med meg alle opptredener, men tida og tidspunkt rekker faktisk ikke til.

Denne siste helga rakk jeg heldigvis over mange kulturarrangement. Det hele startet på fredag. Nå er det kanskje i manges øyne ikke rett å kalle en begravelse et kulturarrangement, men stunden i Mo kirke i forbindelse med forfatter Tor Jacobsens bortgang vil jeg nesten karakterisere som en kulturhendelse. Framførelsen av jazzmusikken som Bjørn Alterhaug og Lars Erik Drevvatne gjorde i kirka var en fryd for øret. Det sammen kan en si om kantor Bjørn Skogly på orgel. En god kulturopplevelse og fin stund tross bakteppet.

Neste post på programmet ble konserten med den nordnorske folkemusikkgruppen Hekla Stålstrenga i Gruben kirke. Her fikk vi oppleve stor musikk av meget profesjonelle musikere. Konserten var annonsert som en julekonsert, men heldigvis med et spesielt utvalg av musikkstykker. Starten på konserten var en solid framføring av Nordnorsk Julesalme av Trygve Hoff, for øvrig en av salmene vi nettopp hadde sunget tidligere på dagen i forbindelse med begravelsen til Tor Jacobsen. En av de fineste julesalmene jeg vet om. Konserten var som nevnt annonsert som en julekonsert, men det hindret ikke musikerne i å ha både slått, vals og reinlender med i programmet. Slike innslag frisket opp konserten og jeg synes dette var et godt valg.

Det er meget dyktige musikere som står bak gruppen og uten forkleinelse for noen var det nok damene som var de mest framtredende. Anne Nymo Trulsen hadde en klokkeklar og fin stemme og dessuten en meget god diksjon som gjorde at selv jeg oppfattet tekstene i visene. Ragnhild Furebotten som var både sanger og felespiller gjorde også en meget god figur. Felespillet hennes må vel være vel kvalifisert til en eventuell deltakelse i Landskappleiken. Lydbildet var også så godt som det lar seg gjøre i en naken kirke med betong/murvegger og store glatte vindusflater, men yter ikke rettferdighet overfor verken utøvere eller publikum. Hadde vært spennende å høre gruppen i en ren akustisk utgave.

Hvor ble det av kulturhuset?

Neste dag, lørdag, ble også en travel og god kulturdag. Det hele startet med et såkalt «uhøytidelig» arrangement i Mo samfunnshus. Her hadde Båsmo og Yttern skolekorps, Vikabandet og et lite julemarked laget til et koselig avbrekk i julestresset. Her kunne vi høre både julemusikk og kjøpe kaffe og kaker, men jeg savnet julegrøten. Dette er et arrangement som i sin tid ble startet av Mo hornmusikk og som nå heldigvis videreføres av andre korps. Vikabandet er et stort blåseorkester som er meget godt besatt på alle instrumentgrupper, noe som ethvert annet blåseorkester ønsker seg. Så er det også flott at det gror i rekkene i skolekorpset. Det gleder en «gammel» korpsmann.

Vel blåst til begge korps.

Ragnar Meidell er dirigent for både skolekorpset og Vikabandet og vi er heldige i Rana som har en slik ildsjel som vier mye av sin tid til slikt arbeid. Korpsbevegelsen har mye å takke Ragnar for. Ikke nok med det, men senere på kvelden dro han i gang en flott konsert med DIOC storband. Storbandet som etter min mening er Nord-Norges beste i sitt slag har mye å takke Ragnar Meidell for.

Etter arrangementet i samfunnssalen fikk jeg tid til å overvære en minnestund for Tor Jacobsen i Nordland Teater. Her var det mange gode og fine minneord fra tidligere arbeidskamerater, bibliotek, kommune og forening som hadde stått Tor nært i hans forfatterskap. Sang og musikk ble det også og det til terningkast 6.

Bjørn Alterhaug, Lars Erik Drevvatne og ikke minst Ellinor Drevvatne gjorde et uutslettelig inntrykk med den musikken de framførte. Alterhaug og Drevvatne er jo improvisasjonens mestere og briljerte på både kontrabass og piano. Dere får imidlertid ha meg unnskyldt Bjørn og Lars Erik, men den som tok prisen etter min mening var trettenårige Ellinor som med sitt fiolinspill og sin sang nesten tok pusten fra oss. At en trettenåring gjennomførte improvisasjonens kunst til de grader tross sin unge alder, er veldig imponerende. Dette var jazz i særklasse og noe som Tor Jacobsen var veldig opptatt av. I det hele en meget verdig minnestund for en av Ranas store kulturpersonligheter.

Dette var bare en del av det som skjer på kulturfronten i Rana nå til dags, og flere arrangement blir det i tiden framover. Det er bare å glede seg til dagene nå fram mot jul, nå som kulturlivet har kunnet komme fram fra dvalen etter koronanedstegningen. Får bare håpe at det ikke på nytt blir satt begrensninger som følge av det nye koronautbruddet.

Mo i Rana har et stort, rikt og variert kulturliv. Dette gjelder både den profesjonelle siden som Nordland Teater, KammeRana, Rana kulturskole, forfattere, malere og mange andre enkeltutøvere. I tillegg kommer det frivillige kulturliv inn i meget stort monn i form av sang, musikk, malere, forfattere, håndarbeidere etc. Å titulere Mo i Rana som kulturbyen på Helgeland synes jeg er på sin rette plass, men vi mangler fortsatt et kulturhus.

Byråkrater og politikere i kommunen, har dere hørt denne oppfordringen før? Når blir dette en realitet?

Kulturbyen Mo i Rana trenger et kulturhus!

Snorre Petersen