Gå til sidens hovedinnhold

Vi må sette enda mer pris på lærlingene, både i kroner og i anseelse.

Artikkelen er over 6 år gammel

Rana Blad mener offentlig sektor har et ekstra ansvar for å rydde opp i eget hus.

Dagens leder

Regjeringen tar et nytt grep for å sikre lærlingplass til flere ungdommer. Nå må bedrifter som tar på seg offentlige oppdrag ha lærlinger. Det skjer gjennom en egen klausul i regelverket for offentlige anskaffelser.

- Når staten for eksempel skal sette i gang et byggeprosjekt, kommer det til å stå i kontrakten at bedriftene skal ha lærlinger som er involvert i prosjektet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NRK. Han synes det er merkelig at en slik klausul ikke har kommet tidligere.

Både LO og NHO gir regjeringen ros. En gledens dag, mener sjefen i Byggenæringens Landsforening, Jon Sandnes. Han viser til at det offentlige står for 40 prosent av oppdragene i bygg og anlegg. I Norge har vi en modell der man utdanner seg til fagarbeider gjennom en kombinasjon mellom utdanning i videregående skole og i en lærlingplass i en bedrift.

Hvert år har det lenge vært over 8.000 ungdommer som ikke får læreplass. Offentlig sektor har et ekstra ansvar for å rydde opp i eget hus. Derfor har ministeren et godt poeng når han undres over at tidligere regjeringer ikke har funnet grepet som dagens regjering nå tyr til. Bedrifter må enkelt sagt ha minst en lærling per oppdrag de gjør for staten. Kravet skal gjelde for relevante bransjer.

Men dette er også et sammensatt problem. Norge er i ferd med å få stor mangel på fagarbeidere. Statistisk sentralbyrå anslår at Norge i 2030 vil trenge 134.000 flere personer med yrkesrettet utdannelse. Derfor må det bli mer attraktivt å ta yrkesfagutdanning. Samtidig er det en stor oppgave å få flere til å gjennomføre slike utdanningsløp. Frafallsprosenten er størst i yrkesfagene. I tillegg er det en stor utfordring at arbeidsinnvandrere tar mange jobber i flere av disse bransjene.

En bedre lærlingordning vil eksempelvis bygge opp under kvaliteten i de seriøse firmaene innen bygg og anlegg. Bedriftene kan ikke vinne enkeltoppdrag uten å ha fagfolk, for en lærling kan jo ikke lære noe uten at det er fagfolk på arbeidsplassen. Samtidig kan det ikke være slik at det blir konkurransehemmende å ha en lærling i sving. Det må snarere være tvert om. På større prosjekter bør det være krav til å ta inn flere enn bare en enslig lærling.

Nå går altså staten foran. Kommuner og fylkeskommuner må følge etter med tilsvarende regler. Og så bør mange private bedrifter kjenne sin besøkelsestid gjennom å ta inn flere lærlinger på egen kjøl. Statstilskuddet for lærlinger ble prisverdig økt med 4.000 kroner fra nyttår, men ordningen er fortsatt ikke lukrativ nok. Vi må sette enda mer pris på lærlingene, både i kroner og i anseelse.

Kommentarer til denne saken