Leder Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Rana kommune lyser nå ut ei stilling som skolesjef. Det tar seg, med respekt å melde, mer enn merkelig ut. Utlysninga kommer altså like etter at et stramt 2019-budsjett er vedtatt. Et budsjett hvor det er snudd og vendt på hver eneste krone, selvsagt også i skolesektoren. Rådmann Robert Pettersen forklarer til oss at den nye skolesjefstillinga skal finansieres innafor budsjettramma til sektor for oppvekst og kultur, og signaliserer med dette at alt dermed er såre vel, og egentlig ikke er noe å stille spørsmål ved.
Det er faktisk opptil flere grunner til å pirke borti denne saken, og det har Venstre-politiker Mats Hansen og Sp-politiker Johan-Petter Røssvoll allerede gjort. Med rette. Det som er overraskende er de manglende reaksjonene fra dem som faktisk styrer denne kommunen: Arbeiderpartiet og SV. Hvordan er det mulig at Ap-ordfører Geir Waage og SV-leder Hilde Rønningsen velger å sitte helt rolig i båten? Hvorfor tar de ikke til motmæle eller signaliserer at det slett ikke er greit å bruke ramma som skolesektoren har fått tildelt på denne måten? Ei skolesjefstilling kan garantert omregnes til mer enn ei lærerstilling.
At ikke Ap og SV skjønner at deres manglende evne til å se at de administrative grepene som rådmannen tar på skolesektoren, gir dem politisk trøbbel, er nærmest oppsiktsvekkende.
Det er mindre enn ett år siden rådmannen la om styringsstrukturen i ledergruppa si. Ved årsskiftet trådte den nye organiseringa av den administrative toppledelsen i kraft. Omorganiseringa innebar blant anna at avdelingene skole, barnehage og kultur ble slått sammen. Da var beskjeden fra rådmannen at dette ble gjort for å ta ut større synergier i organisasjonen. I formannskapet ble det også opplyst at omlegginga av strukturen ikke skulle få noen økonomiske konsekvenser. Det stemmer sikkert at den nye skolesjefens lønnsmidler skal dekkes innafor budsjettramma, men at ikke Ap og SV skjønner at deres manglende evne til å se at de administrative grepene som rådmannen tar på skolesektoren, gir dem politisk trøbbel, er nærmest oppsiktsvekkende.
Rana kommune skal ansette ny skolesjef
For bare kort tid siden skrev vi om at rådmannen hadde innvilget toppbyråkratene i kommunen ei formidabel lønnsøkning, langt utover den ramma som andre lønnsmottakere har måttet forholde seg til. Da presterte Ap-ordføreren å komme med dette utsagnet: «En kan ikke sammenligne lønnsutviklinga mellom en kommunetopp og for eksempel en lærer eller sykepleier».
Ei skolesjefstilling kan garantert omregnes til mer enn ei lærerstilling.
Vi hadde nesten forventa at en som representerer Arbeiderpartiet holdt seg for god til å komme med en sånn uttalelse, for selvsagt både kan og skal lønnsutviklinga sammenlignes. Lønnsnivået er derimot noe anna.
Lillian Nærem, kommunaldirektør for oppvekst og kultur, fikk det høyeste kronetillegget og kunne plusse 80.000 kroner på årslønna si. Hovedargumentet var at hun etter omorganiseringa fikk betydelig mer ansvar og flere arbeidsoppgaver. Dette henger til en viss grad på greip, selv om beløpet er drøyt. Nå skal altså en ny skolesjef sortere under Nærem, og da henger ikke ting på greip lenger – i alle fall ikke den formidable lønnsøkninga begrunna i mer ansvar og flere arbeidsoppgaver.
Tidligere hadde vi en skolesjef i kommunen – Lillian Nærem. Nå skal vi altså ha en kommunaldirektør for oppvekst og kultur – Lillian Nærem, samt en ny skolesjef. Signaleffekten er mildt sagt dårlig, og kanskje burde ordføreren starte det nye året med å ta seg en god prat med rådmannen og toppbyråkratene hans.
Johan Petter Røssvoll reagerer på at kommunen søker etter ny skolesjef: – Dette er ikke i tråd med det rådmannen forespeilet i formannskapet i fjor