Gå til sidens hovedinnhold

Legen som er klaget inn får sterk kritikk, men har ikke brutt helseloven: – Forståelig at pasient og pårørende ble provosert av å bli sendt hjem med beskjed om å tøye ryggen

Det skriver fylkeslegen, som mener legekonsultasjonen i seg selv ikke var i henhold til god medisinsk praksis. Etter en helhetsvurdering lander konklusjonen likevel på "ikke brudd på helseloven" og klar melding: – Statsforvalteren forventer at du tar til deg kritikken.

– Jeg synes det er underlig etter å ha lest den sterke kritikken som fylkeslegen på vegne av Statsforvalteren i Nordland retter mot den innklagede legen, konkluderer med "ikke brudd på helseloven", sier Marit Ulriksen. Hun har klaget på behandlingen den aktuelle legen ga mannen hennes Ernst Ulriksen under en konsultasjon i september 2018.

Marit Ulriksen er sjefredaktør i Rana Blad. Siden 2018 har hun privat levd tett på tarmkreftsykdom og konskevensene av feilbehandling. Hun velger å være åpen om klagene og situasjonen familien har stått i, med mål om at helsepersonell kan lære av det som gikk feil.

Les også

Oppretter tilsynssak mot en lege for samme sak som det fra før er opprettet tilsynssak mot sykehuset i Rana

To tilsynssaker

Statsforvalteren opprettet 1. september 2020 tilsynssak mot Helgelandssykehuset, og 13. oktober ble det i tillegg opprettet tilsyn mot en enkeltlege, knyttet til en konkret konsultasjon.

Det var etter strålebehandlinga ved Nordlandssykehuset i juni 2018 at Ernst Ulriksen, som da var 60 år, fikk betydelige smerter. Selve behandlinga var i tråd med god medisinsk praksis, men førte til vevsødeleggelse som er en kjent komplikasjon ved stråling.

Klagen mot Helgelandssykehuset som Ulriksen har fått medhold i hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i tillegg til Statsforvalteren i Nordland, går på oppfølginga Ernst fikk hos Helgelandssykehuset. De identifiserte ikke hva som var årsaken til de invalidiserende smertene, slik at Ulriksen måtte leve med uutholdelige smerter flere måneder enn nødvendig. Avgjørelsen i dette tilsynet, kan leses i en egen sak.

– Provosert

Klagen mot legen dreier seg om en konkret konsultasjon der Ernst Ulriksen tar kontakt dagen etter at han var utskrevet fra sykehuset med åpen retur. Ulriksen hadde sterke smerter, og den aktuelle legen vurderte etter undersøkelsen at pasienten var øm i muskulatur i setet og bekken og at det ikke forelå tegn til nerverotpåvirkning. Videre vurderte legen at muskulær betennelse ga tilleggssmerter, og anbefalte derfor tøyninger.

Les også

Strålebehandlinga førte til måneder med uutholdelige smerter for Ernst. Han fikk ikke forsvarlig helsehjelp ved sykehuset i Rana. Legene innrømmer feil: – For meg som pårørende betyr det alt

Statsforvalteren skriver:

"Du vurderte at det ikke var behov for ytterligere utredning siden det skulle gjøres MR to dager senere. Du oppfattet pasienten som tilstrekkelig smertelindret, og oppfattet det ikke slik at pasienten ønsket innleggelse. Du skriver at du beklager dersom pasienten reiste hjem uten tilstrekkelig lindring eller ikke følte at han ble hørt under konsultasjonen, og at du at du tar det til etterretning.

Klager bemerker at hun bestrider at pasienten var tilstrekkelig smertelindret, og at han burde vært innlagt siden det var under ett døgn siden utskriving med økt smertedosering. Hun skriver at hun er provosert av bortforklaringen og beklagelsen".

– Jeg føler meg fortsatt provosert av legens uttalelser. Han inntar en helt annen holdning overfor Statsforvalteren enn Helgelandssykehuset i tilsynet mot helseforetaket, der overlegen beklager veldig, innrømmer feil og gir en forklaring. Som jeg uttalte i tilknytning til avgjørelsen i den tilsynssaken, betyr det mye for meg som pårørende at det innrømmes feil, sier Marit Ulriksen.

Statsforvalterens vurderinger er signert fylkeslege Morten Juul Sundnes og seniorrådgiver Hege Ingeborg Riksen. De mener legen burde lagt Ulriksen inn til observasjon og smertelindring i forbindelse med konsultasjonen i september 2018, og skriver dette:

"Pasienten hadde et kjent, alvorlig smerteproblem etter gjennomført strålebehandling mot kreft, og var utskrevet etter fire dagers justering av smertemedisiner dagen før. Pasienten hadde en alvorlig grunnlidelse (...) Din tenative (foreløpige, journ.anm.) diagnose (...) var usannsynlig som årsak til hans nærmest invalidiserende smerter. Med høyt forbruk av smertestillende og likevel store smerter, er det fullt forståelig at pasient og pårørende ble provosert av å bli sendt hjem med beskjed om "å tøye ryggen"".

– Forsvarlig samlet sett

Statsforvalteren finner ikke grunn til å kritisere vurderinga av å avvente ytterligere utredning siden det var planlagt MR og vurdering i Bodø de nærmeste dagene.

Statsforvalteren konkluderer med at konsultasjonen i seg selv ikke var i henhold til god medisinsk praksis, men:

– Det vurderes at den planlagte utredning og oppfølging de neste dagene gjør at avviket ikke var så stort at behandlinga samlet sett var uforsvarlig.

Statsforvalteren forutsetter at legen tar til seg kritikken av sin vurdering, og tar den til etterretning i videre praksis.

– Særlig gjelder dette den opplevelsen pasient og pårørende hadde av møtet med deg. Det er helsepersonellet som den faglige ansvarlige part som har ansvar for å sikre at den hjelp de yter oppleves som omsorgsfull av den eller de som mottar hjelpen, skriver fylkeslege Morten Juul Sundnes.

Fakta

I helsepersonelloven paragraf 4 første og annet ledd står det:

  • "Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
  • Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell."

Statsforvalteren i Nordlands kommenter:

  • Kravet til forsvarlighet er en minstestandard og gir ikke krav om ideell helsehjelp. Dette innebærer at ikke ethvert avvik fra god praksis vil anses som uforsvarlig. Det må foreligge et kvalifisert avvik fra god praksis før handlingen er å anse som uforsvarlig.