Gå til sidens hovedinnhold

Leksedebatt? Ja takk!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En god skole av er en av de viktigste arenaene for barns læring og mestring, men den er ikke den eneste. I historisk sammenheng tilbringer barn mer tid på skolen enn noensinne. Fri lek, tid med familien og aktiviteter utenfor skolen er også viktig for barns utvikling og dannelse. Dette er kvalitetstid som vi må verne om.

Leksedebatt - ja takk!

Miljøpartiet De Grønne har lenge hatt det som en del av arbeidsprogrammet at vi ønsker en leksefri skolehverdag for 1-4 trinn. MDG sin politikk er kunnskapsbasert. Derfor ønsker vi å støtte fagfolk og forskningsmiljøer, som de siste årene har stilt spørsmål rundt dagens leksepraksis. Vi må fokusere på relasjonsbygging og motivasjon for læring, fremfor et resultatfokus som har vært drevet gjennom mer testing og mindre lek blant de små.

I sommer kunne man lese at førsteamanuensis ved OsloMet, Cecilie Pedersen Dalland, ønsket en ny debatt rundt lekser i barneskolen. Hennes hovedpoeng var at ikke alle barn får like god hjelp til leksene, og det er et paradoks at vi skal ha lik rett til utdanning når forskjellen mellom forutsetningene hjemme blir så stor. I en undersøkelse hun utførte, vedrørende hjemmeskole under pandemien, kom det frem at mange foreldre oppleve leksehjelpen krevende. Dalland peker på at pandemien har gitt oss mer innsikt i hvordan situasjonen rundt hjemmearbeid fungerer, og mener det er på tide at vi tar debatten.

Barn må få være barn, og lærere få være lærere

Et av forholdene som elevene peker på, når det kommer til effekten og læringsutbyttet fra lekser, er at tilbakemeldingene fra læreren er avgjørende. Dog er det dessverre slik at det er et stort fravær av slike tilbakemeldinger, og hjemmearbeidet er som hovedregel faktaorientert og har høy grad av fokus på pensum. Det kan være fristende å konkludere med at dagens lekseordning er til for å komme seg gjennom et stadig mer omfattende pensum.

Derfor blir spørsmålet: Hvilken skole er det egentlig vi ønsker?

I ytterste konsekvens skaper vi en skole med sterkt prestasjonspreg og høyt fokus på læringstrykk i teoretiske fag, noe som kan ødelegge langsiktig motivasjon og lærelyst.

Relasjonskompetanse og læringsglede har vi nytte av hele livet, mens de konkrete faglige kravene kan variere. MDG mener derfor at hovedfokuset, de første årene på barneskolen, burde være lysten til å lære, skape nysgjerrighet og gode, trygge relasjoner. Det er også i tråd med intensjonen i seksårsreformen og det nye læreplanverket.

Lærere må få lov til å være lærere. I dag finnes det få pedagoger pr. elev, og mange lærere opplever at de mister tid til byråkratiske oppgaver som må utføres. I småskolen burde heller tiden brukes på å bygge trygge relasjoner, mellom elev og lærer, og mellom elever seg i mellom, foran testing og rapportering. Skal vi legge til rette for dette, må lærere ha mulighet til å prioritere det.

Lik rett til utdanning?

I følge utdanningsdirektoratet lærer elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn mindre av leksene enn andre elever. Her må vi sørge for å utjevne forskjellene, og kanskje kan mindre lekser være en start. Forskning viser at eldre elever (ungdomsskole og videregående) har større utbytte av leksene. Derfor mener vi 1-4.trinn burde være leksefri, og at lekser i større grad bør tas i bruk ved en høyere alder.

Skolene har i følge opplæringsloven selv lov til å bestemme om lekser skal gis, og vi vil legge vekt på at dette ikke trenger å være en kategorisk debatt om man skal ha lekser eller ikke, men at det er viktig å spørre oss hvordan lekser brukes.

Å motivere til livslang læring er, slik vi ser det, det viktigste vi gjør tidlig i barns liv. I den tiden vi lever i nå trenger vi lære barna å innhente informasjon, være kritiske tenkere og å kunne nyttegjøre seg det de tilegner seg på en god måte. Da er det ikke nødvendigvis «drilling» av lekser som er den beste strategien innledningsvis, men å støtte opp under lærelyst, kreativitet og mestring.

Kommentarer til denne saken