Norge har i flere år blitt kåret ikke bare til verdens beste land å bo i, men også til et av verdens mest likestilte land. Kvinner i Norge er de best utdannede i verden. Trenger vi fortsatt 8. mars da, eller er  dagen utgått på dato? Det kommer an på hvordan vi velger å se det, og hva er det egentlig vi feirer?

Å si setningen «Jeg er feminist» er noe mange av oss har vanskelig for å si høyt. Feminister har ofte blitt sett på som rebelske kvinner uten Bh og med hår under armene.  Mange tror at kvinnesak var noe som plutselig oppstod en gang på seksti-sytti tallet. Sannheten er en helt annen.  

Kvinnesak slik du ikke kjenner den.

For noen uker siden var jeg på et arrangement på Rana bibliotek der forfatter Marta Breen snakket om 60 damer du skulle ha møtt fra sin bok med samme tittel. Her fikk vi forklart kvinnesakshistorie i løpet av en time. Visste du at den norske likestillingskampen startet allerede på 1800 tallet, og at de første kvinnesakskvinnene var døtre av liberale fedre med god økonomi? Hvorfor? Fordi alle andre kvinner arbeidet på fabrikker, eller var  hardtarbeidene bondekoner med fokus på å skaffe til veie det daglige brød for store barneflokker. De hadde liten tid til å gå i demonstrasjonstog eller skrive artikler. Mange av dem kunne hverken lese eller skrive.

Det var kvinner fra borgerskapet og middelklassen som først fikk stemmerett  før de andre kvinnene   kom etter i 1913. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet for dette i over 30 år. Prestedatter Gina Krog  ( 1847- 1916) kjempet hardt for at kvinner skulle få stemmerett.  Hun regnes som en høvding i norsk kvinnebevegelse og fungerte som en samlende figur. Listen med slike kvinner er lang, men det er lett å få det inntrykket at kvinnene ikke har tilført historien vår noe særlig. For hvor er bysten, statuene og biografene om disse kvinnene som var med på å endre vårt samfunn så radikalt?

Kvinnesak slik du kjenner den

På slutten av 60 tallet skyllet det en bølge av kvinneopprør over landet vårt. Dette var en del av et internasjonalt fenomen som spredte seg raskt i store deler av verden. Etterkrigsgenerasjonens døtre var blitt voksne, de ville ha et annet liv og andre muligheter enn sine mødre. Den nye feminismen skapte diskusjoner om blant annet kvinnelighet og moderskap. Private spørsmål som vold mot barn og kvinner ble satt på dagsorden, og det første krisesenteret ble etablert i Oslo i 1978. Disse kvinnene utfordret forventningene om det gode liv. Nye idealer i forhold til menn, kjærlighet og ekteskap ble diskutert. Denne kampen gav oss goder som; barnehageplass, skolefritidsordning, lang foreldrepermisjon, fedrekvote, fleksibel permisjon, tidskonto, rett til selvbestemt abort, og rett til fri når barn er syke for å nevne noe. Det handlet om rettigheter for alle, goder som har stor innflytelse på våre liv slik de leves i dag.  

Kvinnesak i « U(lykkelige) land»

Hvis vi ser på Norge, kan vi si at kvinnesaken har vært en samfunnsøkonomisk suksess. Men hvordan ser det ut der ute i den store verden, og handler ikke kvinnesak også om solidaritet?

Rettigheter for alle borgere i et land er ikke bare viktig, men nødvendig for en bærekraftig utvikling. Vi vet at halvparten av kvinner i verden jobber uten lønn.

Hvert år blir over 15 millioner jenter i verden gifte som barn. Barneekteskap er en av de største hundringen for skolegang og likestilling (ifølge Plan Norge)

I utviklingsland er noe så enkelt som tilgang på rent vann et hinder for likestilling.  I land som Nigeria og India avbryter ofte jenter skolegangen idet de får mensen fordi skolene ikke har tilgang på toaletter og vann. En av fem nyfødte dør fordi det ikke fins tilstrekkelig med vann på sykehusene.

Kvinner  blir utsatt for voldtekt som en del av krigføringen i enkelte land.

Rundt om i verden blir religion og kultur brukt for å begrense kvinners rettigheter. Donald Trump har signert en lov som innebærer at det skal være forbudt å gi støtte til organisasjoner som gir råd om familiplanlegging. Dette har stor betydning for millioner av kvinner og deres mulighet til å få helsehjelp, og til sikre aborter.

Listen kan gjøres uendelig lang, og det er lett å gi opp og si at målet med likestilling er umulig å oppnå. Men var det kanskje slik kvinnene på 1800 tallet også kjente det?

Kvinnesak i  verdens lykkeligste land

De fleste vil nok si at kvinnesaken har kommet veldig langt, og der er jeg enig. Men hva om vi kikker oss selv litt nærmere i kortene?  

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 98.200 fattige barn i Norge, de fleste av dem har også mødre.

Vi har fortsatt ikke lik lønn for likt arbeid. En undersøkelse NRK har gjennomført, viser store forskjeller på hva kvinnelige og mannlige toppidrettsutøvere tjener. En herreløper i skiskyting tjener 1,2 millioner mer i året enn en kvinnelig.  

Annonsører bruker photoshop til å skape umenneskelige idealer. Perfekthetstyrraniet  gir unge jenter inntrykk av at det perfekte finnes, og at det må oppnås for å kunne være  lykkelige. De fleste norske blad og aviser ønsker å fortelle kvinner at det å være slank er det viktigste du kan oppnå.

Omfanget av jenter og gutter som sliter psykisk øker stadig. I 2017 viser en undersøkelse( ungdata) at andelen som opplever ensomhet er høyere enn noen gang før.

Kvinnesak er menneskesak

For meg handler kvinnesak om rettigheter for alle. Det handler om å utvikle og vedlikeholde strukturer som gjør at alle har muligheter for gode liv.

 Fordi vi ikke ser verden med samme øyne, ser vi ikke de samme utfordringene. Kvinner ser med sine øyne. Det er fortsatt nødvendig at kvinners perspektiv, behov og rettigheter settes på dagsordenen, globalt og her heime i «lykkelandet». 

Det har tatt tid for meg å innse hvorfor og hvor viktig 8 mars er og har vært for samfunnet vårt. Jeg er ikke den som har stått på barrikadene, men jeg er disse kvinnene som har tråkket opp stien for oss evig takknemlig. Nettopp fordi vi har det så bra i landet vårt, kan det være lett å glemme, men vi må følge med i timen. Rettigheter er noe som kan tas ifra oss, kvinner som menn. Det nytter i hvert fall ikke å sette seg i yogastilling og vente på likestilling.

Ble det lettere å si det? «Jeg er feminist»

Gratulerer med dagen.

Mona Helen Eidem