Det er et paradoks at de som brenner sånn for å ha selvråderett lokalt i utmarka, ikke forstår at vi kvinner ønsker selvråderett over vår egen livmor

Hilde Rønningsen, leder i Rana Sv, tar for seg tirsdagens kommunestyrevedtak i dette leserbrevet.

DEL

MeningerDet er dagen derpå kommunestyret i Rana 12. februar. Det var en ganske intens debatt om scooterløyver og scooterløyper. Hovedsakelig av menn som kjente sterkt for saken og var dypt krenket for «det lokale selvstyret». Ingen skal komme å fortelle i Rana hvor vi får kjøre skuter (selv om loven er ganske tydelig) eller hvor mange turer vi får kjøre. Så det så. 
Og tenk at vi har en motorferdselsnemnd som sitter der og bruker motorferdselsloven på oss.

Til slutt var det interpellasjon om retten til å bestemme over egen kropp. Også her travet flere menn opp for å fortelle hvordan regjeringens ønsker egentlig er, og at det var da ingen dramatikk i dette.

Så hva er dramatikken?
I regjeringens framforhandlede resultatet, der abortloven ble lagt på bordet som forhandlingsobjekt, står det blant annet at: 
Regjeringen vil:

Fjerne åpningen for abort av en eller flere friske flerlinger (fosterreduksjon) i et svangerskap før grensen for selvbestemt abort (grensen for selvbestemt er uke 12).
Hva betyr dette rent praktisk?

Det betyr at dersom du er en kvinne som av forskjellige grunner er gravid med flere barn, så kan du ikke selv bestemme om du vil klare å bære fram alle

Når regjeringen fjerner muligheten for selvbestemt fosterreduksjon, må kvinner sannsynligvis møte i abortnemnd hvis de ønsker å gjennomføre fosterreduksjon. En abortnemnd (primærnemnda) består av to fast oppnevnte leger, den ene ansatt ved den avdeling der svangerskapsavbruddet skal foretas, den andre oppnevnt av fylkesmannen. Nemnda skal bestå av en kvinne og en mann. For vedtak om innvilgelse kreves enstemmighet.

Det betyr at dersom du er en kvinne som av forskjellige grunner er gravid med flere barn, så kan du ikke selv bestemme om du vil klare å bære fram alle. Ikke engang i tiden fram til uke 12, som er grensen for selvbestemt abort. Du MÅ møte en abortnemnd og grunngi hvorfor du mener at du ikke vil klare å ta vare på flere barn samtidig. For noen kan det bety at man i god tid velger å abortere alle. Ei nemnd som kan overprøve dine egne vurderinger av hva du selv mener at du er i stand til å takle og bidra til vil bare være en tilleggsbelastning i en allerede vanskelig situasjon.

Vil dette ramme mange kvinner? Nei, sannsynligvis ikke. Er det riktig likevel?

Det er vel her mange kvinnfolk med meg begynner å bli drittlei av kjøret mot abortloven, og med det retten til å bestemme over egen kropp. Det begynte i 2014 med at regjeringen mente at fastlegene måtte få lov til å reservere seg mot å henvise til abort. For flere rippet det opp i den tida da kvinner måtte ut på reise fordi leger og hele sykehus reserverte seg.

Så hadde vi runden i høst med 2C og masse krumspring med beskyldninger om diskriminering og sorteringssamfunn.

Det er et paradoks at de som brenner sånn for å ha selvråderett lokalt i utmarka, ikke forstår at vi kvinner ønsker selvråderett over vår egen livmor

Til sist endte vi opp med at retten til selvbestemt abort innen grensen, settes til side dersom du som kvinne mener at du ikke klarer å ta vare på flere spedbarn samtidig eller en kombinasjon av flere friske og syke spedbarn. Da SKAL du møte en nemnd uansett. Det er viktig å ikke blande kompleksiteten i inngrepet med retten til å bestemme selv, uten en nemnd.

Det er et paradoks at de som brenner sånn for å ha selvråderett lokalt i utmarka, ikke forstår at vi kvinner ønsker selvråderett over vår egen livmor.

Og du har gjettet riktig: årets tema på 8. mars i Rana blir retten til å bestemme over egen kropp.

Hilde Rønningsen

Leder
Rana SV 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags