Med ni års erfaring bør det kanskje i stedet for å vise til alle problemene som kan oppstå, gjøres ei evaluering om hva denne hytta helt konkret har å si for reindrifta

Hytta: Rundt 48 kvadratmeter stor ligger hytta, på samboerparets grunn, et par kilometer fra gården i Grønfjelldal. Foto: Privat

Hytta: Rundt 48 kvadratmeter stor ligger hytta, på samboerparets grunn, et par kilometer fra gården i Grønfjelldal. Foto: Privat

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LESERBREVØverst i Grønfjelldal har et ungt par overtatt en gård, og ønsker å skape drift på gården og næringsgrunnlag gjennom Inn på tunet. Det vil si at de bruker sin arbeidskapasitet og sin gård til å ta imot barn som av forskjellige grunner trenger avlastning, for å gi dem et avbrekk fra hverdagen og legge til rette for gode opplevelser.

I den forbindelse har de ført opp ei hytte på eget land, til bruk for Inn på tunet-konseptet, næringsvirksomhet tilknyttet gården.  Vi jubler både for at noen vil skape næringsvirksomhet i bygda vår, og synes jobben som gjøres for å gi barn som trenger avlastning et tilbud er prisverdig – spesielt siden det er mangel på slikt i Rana kommune.

Dette er noe som bør støttes opp om, ikke ødelegges. Men denne hytta mener Rana kommune at må rives.

Utdatert fra Landbrukskontoret
 

Denne saken handler om ei hytte som er oppført i et område som i Rana er avsatt med arealformål LNFR – areal for nødvendig tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Etter vår mening er dette en soleklar sak, der hytta brukes til gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Bygdene er i endring, og det er ikke grunnlag for tradisjonell drift på mange av de små gårdene som ble nedlagt for rundt tjue år siden. At folk likevel ønsker å drive disse gårdene alternativt bør heies opp og fram, i stedet for å stikke kjepper i hjulene.
 

Derfor reagerer vi på at Landbrukskontoret i Rana mener at dette ikke er gårdstilknyttet næringsvirksomhet, og mener at tolkning av hva gårdstilknyttet næringsvirksomhet innebærer rett og slett er utdatert.

Hva har denne hytta betydd for reindrifta?
 

Den omtalte hytta ble påbegynt/ oppført på eiendommen i 2010. Det vil si at den har stått der i åtte år. Fylkesmannen i Nordland argumenterer med at dette er et svært viktig område for reindrifta, og at dispensasjon for å la den stå dermed er frarådet. Siden hytta har stått i åtte år er dette ikke å regne som et nytt tiltak, og med ni års erfaring bør det kanskje i stedet for å vise til alle problemene som kan oppstå, gjøres ei evaluering om hva denne hytta helt konkret har å si for reindrifta i området. Når det er sagt, er det sjelden det observeres rein i området, og i den grad som beskrevet av fylkesmannen stiller vi som bor i området oss utenforstående til.
 

Sametinget har uttalt at det ikke er fare for at tiltaket kommer i konflikt med fredete samiske kulturminner.



Allemannsretten
 

Det vises også til allemannsretten, og at bygging av denne hytta hindrer dette – byggingen av hytta vil ”åpenbart privatisere denne delen av strandsonen”, heter det fra kommunen. Hytta er bygd på privat land, og utfarten i området er såpass minimal at de gamle stiene dessverre er begynt å gro igjen. Bruk av stiene og området vil være et pluss, og faktisk gjøre området mer tilgjengelig for allmennheten.

Forskjellsbehandling av by og land
 

Det er en kjent sak at det på prosjekter i byen gis dispensasjoner over en lav sko – det være seg at det plutselig er bygget en ekstra etasje på næringsbygg som må ha en dispensasjon, eller at et område må omreguleres fordi at det plutselig er drift som ikke passer inn i opprinnelig reguleringsplan.
 

At et ungt par som vil skape levebrød i forbindelse med gården de bor på skal møt en slik motstand fra kommunen, som legger til rette for langt mer drastiske dispensasjoner, er forskjellsbehandling mellom by og land.

Grønfjelldal grunneierlag v/sekretær Eldbjørg Fagerjord
Rana Bondelag v/leder Leif Egil Amundsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags