Har Helgelandssykehusets ressursgruppe lagt føringer for hvilken modell som velges? Mitt korte svar er: Ja

Av
DEL

LeserbrevDa Helgelandssykehusets ressursgruppe sendte rapporten ut på høring, leste jeg denne og skrev et sammendrag som jeg ikke publiserte. Nå, etter at rapporten skulle vært både fordøyd og tilbakelagt, viser det seg likevel at behovet for en oppfriskning rundt hvilke kriterier og vilkår som har vært førende for deres anbefaling, er høyst til stede. Sammenfatningen er delvis skrevet i nåtid, uten at det skal ha noe å si for innholdet. Spørsmålet som mange hadde på tungen da høringsrunden gikk var følgende:

Har Helgelandssykehusets ressursgruppe lagt føringer for hvilken modell som velges? Mitt korte svar er: Ja. Det vil jeg si at de har. Det litt lengre svaret kan være: Ressursgruppens mandat, ligger i å samle inn relevante data for så å komme med en anbefaling for hvordan den nye sykehusstrukturen på Helgeland skal se ut. Denne anbefalingen baserer seg på kriterier som omhandler-demografisk utvikling,-ny teknologi,-samhandlingsmønster,-nye pasientroller,-rekrutteringsutfordringer og-nasjonale og regionale krav. Ressursgruppens arbeid baserer seg på- Relevant info fra tidlige faser i prosjektet, herunder arbeidsgrupperapporter, høringsrunder, m.m. Rapporten som det hyppig refereres til og som er en del av beslutningsgrunnlaget lå ute til høring fram til 01.03.19.

Datamengden har vært stor og arbeidet har deriblant også gått ut på å konsentrere mengden informasjon ned til en rapport som er både håndterbar, forståelig og tilgjengelig. Personlig synes jeg de har lyktes med det. Under rapportens punkt 1, på side syv står det å lese:«På det nåværende tidspunkt finner derfor ressursgruppen ikke grunnlag for å bruke økonomiske argumenter for det ene eller andre utredningsalternativet.«Slik jeg forstår utsagnet, er det altså ikke det rent bedriftsøkonomiske regnestykket som, isolert sett, har vært avgjørende for ressursgruppens anbefaling. At økonomi har vært et vurderingstema mht. det totale bildet, finner jeg derimot ikke tvilsomt. Noe annet vil jeg anse som oppsiktsvekkende og uvanlig. Sagt på en litt annen måte: Samme hvor «oljerike» Norge er eller vil bli: det vil alltid være i tråd med god ressursforvaltning, samt allment aksepterte og anvendte bedriftsøkonomiske prinsipp å holde et øye med kostnadssiden. Ressursgruppen har vurdert ulike utfordringer i forbindelse med den nye sykehusstrukturen. Jeg er av den oppfatning at det vil være noe selvmotsigende å påstå at «alt er like viktig». Et slikt utsagn vitner vel mest om at man ikke har klart å vurdere – eller prioritere.

Det som derimot står å lese under rapportens punkt 2. på side 12 er:«Ressursgruppen er av den oppfatning at rekrutteringssituasjonen representerer en kritisk utfordring for Helgelandssykehuset framover; behovet for helsepersonell øker samtidig som rekrutteringsbasen går ned og netto innenlandsk flytting er negativ. Samtidig øker kampen om helsepersonell i og med at behovet for helsepersonell i kommunehelsetjenesten i regionen også er sterkt økende. Konkurransen om kompetanse er ikke bare lokal, men også fra spesialist- og kommunehelsetjenesten nasjonalt. Det er dessuten i denne sammenheng viktig å understreke at rekruttering ikke bare dreier seg om tradisjonelt helsepersonell. Nasjonal helse- og sykehusplan uttrykker i den sammenheng: Moderne sykehus er avhengig av ekspertise utover det helsefaglige. Teknologisk og faglig utvikling har medvirket til store endringer i behandlingstilbudet. Blant annet vil behovet for fysikere, informatikere, teknologer, biostatistikere og ingeniører øke. Personellbehovet øker også innenfor logistikk, merkantile tjenester, service, kommunikasjon, informasjon og veiledning.

Med utviklingen i medisinsk-teknisk utstyr, nye og avanserte behandlingsformer og moderne kommunikasjonsløsninger vil framtidens sykehus bli en stadig mer interessant arbeidsplass også for fagfolk og yrkesgrupper som tradisjonelt har vært lite benyttet i spesialisthelsetjenesten.«Dette avsnittet sier altså klart hvilke utfordringer man har på rekrutteringssiden, samt hva som bør vektlegges ved anbefaling av framtidig struktur. Faktaboksen på samme side stadfester deretter«Ressursgruppen mener derfor at framtidig sykehusstruktur og lokalisering må legge avgjørende vekt på løsningens evne til rekruttering.«Ressursgruppen har sin kompetanse (i legio betydninger) og sine mandat. Vi, som privatpersoner, står friere til å både mene og uttale det vi vil i sakens anledning. Jeg tolker det ovenstående utsagnet til blant annet å bety noe i retning av at «vi kan bygge sykehus nær sagt hvor som helst, men klarer vi ikke å fylle det fysiske bygget med kompetanse, har sykehuset ikke et reelt innhold.«Sagt enda mer folkelig: «Bygg gjerne sykehuset i Geitvika om man vil (naturskjønt og litt avsidesliggende sted i Hemnes), det skal bli utfordrende å få kvalifisert personell til å jobbe der.«Videre viser ressursgruppen til Nasjonal Helse- og Sykehusplan på side 13.

Denne fastlegger sykehusstruktur og fordelingen av akuttfunksjoner i Norge. Denne har vært førende for lokale og regionale utviklingsplaner med to unntak: Struktur er ikke fastlagt på Helgeland og for Sykehuset Innlandet, hvilket åpner for at man kan vurdere både antall sykehus og plassering av akuttfunksjoner i disse foretakene. Dernest legger Nasjonal Helse- og sykehusplan klare føringer for hvilket befolkningsgrunnlag som bør ligge til grunn for opprettholdelse av de ulike funksjonene. Heller ikke disse føringene leser jeg til å skulle vært hogget i stein, men til en viss grad tilpasset lokale forhold og utfordringer. Faglig rådgivningsgruppe for sykehusstruktur, som er en av to faggrupper som har gitt sin vurdering, sier i sin uttalelse følgende:«I regioner hvor værforhold og geografi gjør at avstanden blir altfor lang, må det settes inn ekstra ressurser for å dekke beredskapen, og det kan være nødvendig å gjøre unntak slik at man har akutt kirurgi selv om befolkningsgrunnlaget er under 80 000 – 100 000. Kravene til kvalitet og kompetanse må ikke bli salderingspost. Helseforetakene må ta ansvar og organisere løsninger gjennom samarbeid og rotasjonsordninger.«Den andre faggruppen nevner i sin uttalelse at«Ekspertgruppen mener at utviklingstrekkene entydig peker i retning av at mer sentralisering av akutt kirurgi er en forutsetning for likeverdige tilbud av høy kvalitet, og dermed for å skape et helsevesen der pasientens behov står i sentrum for utvikling av innholdet.

Gruppen anbefaler derfor samling av akutt kirurgi på vesentlig færre og større akuttsykehus.«Så følger en liste over hvilke medisinske fagfelt som bør dekkes av en spesialisert vaktfunksjon, hvilket kan forstås som føringer om både størrelse og tilgjengelig kompetanse. Begge disse faglig kompetente og uavhengige faggruppene – som ligger til grunn for ressursgruppens anbefaling – forutsetter at befolkningsgrunnlaget for et stort akuttsykehus, ligger et sted mellom 60 – 80 0000. Helgeland, med stort og smått, huser ca. 77 000 innbyggere. Det betyr at om man skal gå ut over den fagligfundamenterte anbefalingen mht. antall sykehus, så må man altså bryte med en av de mest sentrale forutsetningene for å beregne både kvalitet og bærekraft. Rapportens punkt 3.2, side 16 stadfester det nokså entydig:«Ressursgruppens vurdering er at befolkningsgrunnlaget på Helgeland tilsier at foretaket kun skal ha ett stort akuttsykehus. Ethvert forsøk på å splitte opp dette vil gjøre både rekruttering og utvikling av gode behandlingstilbud vanskelig. Ressursgruppen vil imidlertid vurdere om geografi, bosettingsmønster, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester samt værforhold, likevel gjør en slik oppsplitting nødvendig.«Nok en klar beskjed om anbefalt retning, men ikke uten forbehold om at det er mulig å justere variablene som leder til beslutningen.

Et av argumentene mot strukturanbefalingen som drar i retning av et stort sykehus lokalisert til Rana som har vært gjengitt – ofte uten videre begrunnelse – er argumentet om at sikkerheten til de fastboende langs kysten vil bli forverret. Dette argumentet pulveriseres på side 20 i rapporten:«Sykehusstruktur og plassering av sykehus har ingen innflytelse på hvor mange oppdrag som avvises eller som ikke kan utføres (responsregularitet) og har heller ingen innflytelse på tiden som helikopter trenger for å nå fram til en pasient (responstid). Plassering av helikopterbase har derimot innflytelse på responstid. Pasienter på Helgeland vil få hjelp av helikopter i like stor grad uavhengig av lokalisering av et stort akuttsykehus (21).»Klarere kan det vel knapt sies. Like fullt er det ikke desto mindre viktig at ressursgruppen presiserer også nettopp dette momentet. Angående spørsmålet om pendlervillighet og jobbreiser, gjør rapporten ingen særlig distinksjon mellom de ulike byene Mo, Mosjøen og Sandnessjøen.

Derimot gjør dette momentet sitt til at både Hemnes og Leirfjord er uaktuelle som framtidige lokaliseringssteder for et, felles sykehus på Helgeland. Særlig om man er opptatt av det faglige innholdet, samtidig som man demmer opp for den potensielle kompetanseflukten et sykehus lokalisert utenfor allfarvei ville medført. Dette er sannsynliggjort i rapporten (Fra side 25 og utover) og stadfestes ytterligere når punktet om rekruttering drøftes. Rapporten er ikke til å misforstå under punkt 5.4, på side 40, hvor det står«Ressursgruppen har gjennomgått noen kvaliteter ved steder eller byer som kan forventes å påvirke hvor lett det er å rekruttere høyt utdannede mennesker som vurderer hvor de ønsker å bosette seg. Gruppen har hentet ut data for å analysere hvilke av de fem lokaliseringsalternativene for nytt stort akuttsykehus som i størst grad bidrar positivt til at det blir enklere å rekruttere personell til sykehuset. En konklusjon er at lokalisering i ett av byalternativene (Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana) bidrar positivt til rekruttering, mens lokalisering i Hemnes eller Leirfjord bidrar negativt til rekrutteringen.«Den famøse «aksen» nevnes ikke med et ord. Visjonen om å etablere et sykehus utenfor folkeskikken og infrastrukturen har, med rette, aldri vært ansett som seriøst alternativ.

Det er det mer enn én årsak til. Skulle man likevel gjøre dette tankeeksperimentet ut fra tilgjengelige data, vil «aksen» ha flest sammenfallende kvaliteter med Hemnes/Leirfjordalternativet, noe som tilsier at området heller ikke egner seg til sykehusetablering. At forhenværende ordfører i Vefsn «ikke er enig i pendlervilligheten» som er faglig dokumentert i rapporten, får stå for egen regning. Utsagnet sier kanskje ikke så mye om pendlervillighet, men mer om hvilke utfordringer faglig kompetente ressursgruppemedlemmer har hatt med å nå fram med sitt budskap. Så ja. Slik jeg forstår summen av de data som vektlegges, kommer Ressursgruppen klart med en anbefaling. Denne er gjort på bakgrunn av relevante kalkyler og data som er samlet inn. Tydeligst framkommer dette under kapittel 6, punkt 6.2.2«Mo i Rana framstår som det alternativet som i størst grad bidrar til at sykehuset kan rekruttere nødvendig personell.

Dette er nærmere omtalt i kapittel 5 der det er sett nærmere på følgende områder; tilgang til et variert jobbmarked, et variert tilbud til gode boliger og boområder, korte arbeidsreiser inkludert gang- og sykkeltilgjengelighet til det meste, urbanitet/tjenestetilbud/ friluftstilbud, god tilgang til grønt- og friområder samt gode kommunikasjoner til andre regioner.«Anbefalingen stadfestes ytterligere i rapportens sammendrag, kapittel 7:«I anbefalingen av Mo i Rana som stedet for det store akuttsykehuset, legger ressursgruppen avgjørende vekt på følgende forhold; byen framstår som det mest attraktive alternativet når det gjelder muligheten til å rekruttere personell (hovedsakelig som en følge av at Mo i Rana er vesentlig større enn de andre byene), plasseringen gjør at den største andelen av befolkningen når sykehus innen en time etter en akutt skade/sykdom, Rana kommune har hatt og forventes å fortsatt ha en positiv befolkningsutvikling og sist men ikke minst, fordelen med en etablering nær det største fagmiljøet, både i forhold til sårbarhet i interimsperioden fram til nytt sykehus står ferdig og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter.»

Mer treffsikkert enn å si at «rapporten favoriserer Rana som lokaliseringssted for et større sykehus på Helgeland», vil jeg si at rapporten vektlegger de faktorene som gjør sitt til at vi faktisk beholder et sykehus av en viss størrelse og kvalitet på Helgeland. De fleste faktorene som virker være avgjørende for valg av plassering drar nokså entydig i retning av ressursgruppens anbefaling. Jeg skrev opprinnelig dette innlegget for en engere krets. Utspillene hvor det er forsøkt skapt et inntrykk av at hjemmestrikkede lokaliseringsalternativer–som baserer seg på helt andre hensyn enn de rent profesjonelle–holder den samme faglige kvalitet og standard som Helgelandssykehusets eget arbeid, har likevel overbevist meg om å publisere denne oppsummeringen.


Jon-Erik Graven

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags