Skal enhet skole driftes vesentlig rimeligere må det drastiske grep til

Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Vidar Lenningsvik og Per Øyvind Eriksen skriver om velferd og skole i Hemnes kommune.

DEL

LeserbrevVelferd i Hemnes er blant annet en desentralisert skolestruktur. Noen hevder at vår desentraliserte skolestruktur er for kostbar. Er den kostbar? I all hovedsak er alle kommunale tjenester kostbare, også skole. Det handler om å gi velferdstjenester nær der folk bor. I Hemnes brukes i overkant av 18% av våre inntekter til skole. Skole har i løpet av de siste årene redusert sin andel av frie inntekter med ca. 4%. Det er en betydelig reduksjon, noe av reduksjon følger nedgang i antall elever, resten er kutt og effektivisering i drift. I skolen er det ti årskull av vår felles framtid som skal formes. Skal vi presse skole ytterligere, skal vi redusere antall skoler for kanskje å frigjøre ressurser? 

Ser vi på barnehager så bruker vi 10% av våre frie inntekter. I barnehagene er det fem årskull av vår felles framtid som skal formes. I forhold til skole bruker vi mer pr barn i barnehage enn i skole. Barnehager har hatt en vekst i andel av frie inntekter de siste årene. 

Omsorg og helsetjenester tar nær halvparten av våre frie inntekter. Vi har gode tjenester for de som trenger omsorg og helsetjenester. Kan de gjøres like bra eller bedre med mindre ressursbruk? 

Tekniske tjenester - veier, gatelys, vedlikehold av bygg, kommuneplaner osv - har ca. 12% andel av de frie inntekter. Det har vært en svak nedgang i andel av de frie inntekter de senere år. Kan det effektiviseres ytterligere? 

Administrasjon og sentrale støttetjenester har hatt vekst de senere årene. Det forbrukes ca. 10% av våre frie inntekter til administrasjon og sentrale støttetjenester. Er det rom for effektivisering? 

Det er flere politikere og deler av administrasjon som i stor grad har konsentrert tiltakene mot enhet skole. Angivelig skal reduksjon i antall klassetrinn i de små skolene gi bedre tilbud til alle elevene og lærerne i skolene i Hemnes. Det er vanskelige å se logikken i dette, ved å fjerne stillinger i en skole for å kutte lønnsutgifter skal det gi mer ressurser i de andre skolene, og ikke minst at dette skal styrke det faglige miljøet. Dette er ikke forenlig med kuttenes intensjon, det blir ikke mer lærere i de andre skolene selv om vi kutter stillinger i de minste skolene, og fagmiljøet blir ikke bedre, tvert om, det blir dårligere i de skolene som sitter igjen med færre skoletrinn, færre lærere og flere elver pr lærer.

Er det et ønske om å lage en barneskole og en ungdomsskole i Hemnes? Skal enhet skole driftes vesentlig rimeligere må det drastiske grep til og disse forslagene er så langt ikke lagt frem eller utredet. Det er også kommet frem at man ikke trenger en utredning av hvilke konsekvenser en slik strukturendring vil medføre for de enkelte tettsted, og at dette er noe man vet og bare kan gjennomføre. Det er gledelig å se at det finnes slik analytisk kompetanse i det politiske miljøet i Hemnes, men vi tror det kan være fordelaktig at de som er mindre kompetente kan få innsikt i disse innlysende fakta.

Skal skole ta hele bortfall av eiendomsskatt for verker og bruk på ca. 18 millioner kroner? Da må skole kutte 27% av sin drift.

Da blir det ikke rom for mange skoler i Hemnes, kvaliteten vil gå ned, klassestørrelser vil bli på maksantall, færre lærere pr elev. Er dette å satse på kvalitet samt å gi våre barn en god ballast for videre skolegang?

Ordfører og administrasjon fremmet i mai 2018 forslag om kutt i skole, uten å se på andre kuttområder. Skoles andel av budsjett er redusert betydelig de siste syv år. Allikevel hører vi fra ordfører og administrasjon at ytterligere kutt må til. 10 årskull av de viktigste Hemnesværinger blir stadig nedprioritert av ordfører og administrasjon. 

Kommunestyre stemte den 3.mai ned ordfører og administrasjon sitt forslag. Kun Høyre og SV stemte for kuttet. De andre partiene stemte mot forslaget.

I ettertid gikk ordfører ut i Rana blad og kritisert kommunestyrets flertall for manglende vilje til å kutte i skoledrift. I motsetning til ordfører vil vi unngå kutt hvor direkte tjenesteproduksjon rammes.


Når ordfører kritiserer flertallsvedtak viste hun manglende respekt for kommunestyre og lokaldemokratiet. Det å være ordfører for en kommune innebærer mange roller. Partipolitiker er en av rollene som bør dempes når en innehar vervet. Ordfører skal være samlende for kommunen og kommunestyre. Ordfører er kommunestyrets talsperson og ivaretar kommunens interesser innad og utad som eneste fulltidspolitiker i kommunen.

For å bringe Hemnes kommune videre vil det være nødvendig med kutt, for Regjeringen presser årlig kommunen, også i årets forslag til statsbudsjett. Overføringene fra staten til Hemnes dekker ikke lønns- og prisvekst 2018. 

Det medfører at budsjett for 2019 blir stramt. Det blir en spennende høst i Hemnes med budsjett. Hvordan skal det gå med budsjett balansen i et valgår? Vi er klar for budsjettarbeidet - er resten av kommunestyret klare?

Vidar Lenningsvik
Per Øyvind Eriksen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags