Hvis tida nå har gått fra Nesna som undervisningssted, så syns eg ikke det er så rart

VIKTIG: Høgskolen i Nesna er en viktig del av skolehistoria i Nordland og Nord-Norge, skriv Trond Ørjan Møllersen.

VIKTIG: Høgskolen i Nesna er en viktig del av skolehistoria i Nordland og Nord-Norge, skriv Trond Ørjan Møllersen.

DEL

Les Rana Blad i en hel måned for KUN 1 kr!

LESERBREVDen gammeltestamentlige teksten Forkynneren (tidligere Predikeren), har mange visdomsord. Kapittel 3 er særlig kjent og første punkt lyder: Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen.

Dette rant meg i hu da eg i Helgelands Blad 3. april leste Martin Jøsevolds oppfordring til å feire 100-årsjubileet for Høgskolen i Nesna neste år. Det blir sikkert feiring, men som Martin er inne på, kan den bli spesiell. Skolen lever som en del av Nord universitet, men undervisningsstedet Nesna har ei uviss framtid.

Høgskolen i Nesna er en viktig del av skolehistoria i Nordland og Nord-Norge. Det starta med at opplæring var opplæring i tru, og det var kirkas ansvar. De første skolene på Helgeland kom rundt 1720 og var misjonsskoler for sameunger. Annet organisert skolestell kom etter den første skoleloven av 1827.

Skolen møtte stor motstand i befolkninga. En ting var at omgangsskolelærerne kunne være både garnbøtere og annet «simpelt» folk som skulle brødføs av fattige bønder og fiskere. En annen ting var at en unge på skolebenken var en unge mindre på gården og i båten. Men etter kvart skjønte også foreldrene at det var lurest at ungene lærte lesing, skriving og regning. De fikk jo sjøl erfare at livet knapt kunne leves uten.

Det første lærerseminariet i landsdelen vart etablert på Trondarnes (Harstad) i 1826, altså året før den første skoleloven. Men kravet om at lærere skulle ha seminar kom først i 1860. Med dette kravet vart det underskudd på kvalifiserte lærere, og det vart oppretta lærerutdanning i Mosjøen og Alta i 1863. Utdanninga på Trondarnes vart flytta til Tromsø i 1858.

Lærerutdanninga i Mosjøen gikk i fire år og uteksaminerte 46 lærere med 1 ½ års utdanning. Så var det slutt på lærermangelen på Helgeland og tiltaket vart nedlagt. Men tida gikk og ny lærermangel oppstod. Amtstinget ropte varsko, og i 1918 var den handlekraftige presten Ivar Hjellvik på plass på Nesna. Historia etter det kjenner Martin bedre enn de fleste.

Dette glimtet av skolehistoria illustrerer at alt har sin tid. Mosjøen hadde lærerskole i fattige fire år, men den har hatt stor betydning i ettertida. De fikk amtsskole og seinere folkehøgskoler, middelskole og landbruksskole. Mosjøen fikk satt et skolemiljø som lever den dag i dag.

Eg har spurt meg sjøl; kelessen vil det ha vøre hvis lærerskolen vart etablert i Mosjøen i 1918? Ingen kan svare på det spørsmålet, men ett faktum er uomtvistelig: Vi ville hatt et høgskoletilbud knytta til en middelstor nordnorsk by. Nesna er den høgskolebygda i Norge som ikke vart et urbant tettsted.

Hvis tida nå har gått fra Nesna som undervisningssted på høgskole- og universitetsnivå, så syns eg ikke det er så rart. Det er bittert for Nesna, men som Mosjøen i si tid, står de ikke tomhendt tilbake. De har en lang tradisjon, ei privat videregående skole og mange spirer som kan næres. Men en skikkelig plass i historia fortjener de. I Nordlands historie 3 er ikke lærerutdanning nevnt.

Trond Ørjan Møllersen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags