Kjære politikere: Dere vet ikke hva dere gjør. Snu – om dere ønsker kvalitet i Ranaskolen. Snu

Artikkelen er over 3 år gammel

Line Ellingsen skriver nyskolen på Ytteren i dette leserbrevet.

DEL

LeserbrevEttermiddag. Det er over en måned siden kommunestyret i Rana tok en avgjørelse bare den mørkeste siden av meg var i stand til å erkjenne var et alternativ. Nye Ytteren ungdomsskole, budsjettert til en prislapp på 221 millioner, blir omgjort til en liten barneskole. En barneskole kommunen kunne fått pussa opp til moderne standard for rundt 40 millioner og til TEK10 standard for 93 millioner.

Forholdet mellom budsjettert tall for nyskolen (221 millioner) og for en oppusset barneskole på Ytteren (93 millioner), utgjør et tap som er mer enn kommunen tapte på Terra i sin tid. Skolen skulle brukes av 370 ungdommer, men skal nå benyttes av 230 barn. Slik har kommunen skapt 140 nye tomme pulter i Ranaskolen, som de folkevalgte må få fylt opp. Slik kan vi som følger med, grue oss til hva som kommer som neste trekk.

Alle som har forsøkt å lede noe eller få til ei endring, vet at den viktigste drivkraften for å lykkes, er motivasjon

Følelsene er sterke. De vandrer fra sjokk, til sinne. Apati. Og så blir jeg uendelig trist. Hva kunne drive folk som i utgangspunktet må være oppegående mennesker, til et slikt vedtak? Jeg undrer, og vil neppe få svar. Det jeg likevel trenger å tenke høyt om, er det jeg forventer at min egen kommune, med tillitsvalgte jeg selv har stemt inn, reflekterer over: Hva er en god skole, og hvordan skaper vi gode skoler?

Alle som har forsøkt å lede noe eller få til ei endring, vet at den viktigste drivkraften for å lykkes, er motivasjon. Motivasjonen må sitte hos lederen, og hos dem han skal lede. Det må finnes et mål, en klar definisjon på hvor en vil. Dessuten må alle vite at det er nettopp til målet som vi kollektivt har vedtatt, vi skal. Og vi skal gjøre det sammen. Arbeide sammen. Skape sammen.

Waage og Rana kommune har også et mål. De ønsker å komme seg bort fra 326. plass av dårlige skolekommuner i Norge, ifølge ordføreren i Rana Blad 31.03.17. Hvem som har det øverste ansvaret for at det står til som det gjør i Rana kommune, er det vel ingen som er i tvil om. Landslagstrenere i fotball får ikke for lang tid til å skape endringer før de må gå. I Rana skylder vi på spillerne – eller lærerne – i en kommune der de år etter år har fått nye føringer, nye kampvoteringer, nye vedtak de skal forholde seg til.

Rana har gått fra å være en kommune der vi brukte store ressurser til skole, til å ha kommet på (og snart under) kostrasnittet. Kommunen fortsetter å hevde at vi ligger langt over Kostra 13-gruppen, men de nyeste tallene viser 3% differanse. Penger er ikke alt i skole, men en kan ikke skape kvalitet gjennom å begynne med kuttene.

Kutt som må komme på grunn av en enorm nedgang i elever i grunnskolen, ifølge Waage: «Dersom vi tar utgangspunkt i fødselstallene fra 2016 betyr dette at det blir 439 færre elever i skolen fram mot 2030. Da taper kommunen kr. 36.9 millioner.» I Rana Blad 05.05.17 gjentar Nils Notler budskapet, og hevder prognosene for nedgang i elevtall er over 300 elever til 2019/20.Ved å bruke nasjonal offentlig statistikk, ser vi at det blir åtte flere barn fram til 2019 i Rana. Til i 2030, som Waage refererer til, vil vi ha en nedgang på 101 elever, ifølge SSB. Da Agenda Kaupang la fram sin rapport om befolkningsutviklinga i Rana, brukte de svært positive prognoser som ikke er blitt innfridd. Folketallet er relativt stabilt i Rana.

Stikkord er trygghet, trivsel og tilhørighet

Forrige uke fikk jeg det privilegium å bli vist rundt i det som skal (skulle) bli Ytteren ungdomsskole. Jeg ble svært bedrøvet – og henrykt – på samme tid. Bygget er en pedagogisk perle. Jeg er skoleleder, og gjennom vandringen i det nye bygget, så jeg alle mulighetene som ligger der. Ingenting der inne er tilfeldig, for de som har jobbet fram bygget er pedagoger som har hatt en sterk motivasjon til å skape noe sammen. Selv om de har vært fra ulike kulturer, har de visst hva som må til for å kunne ivareta det en moderne ungdomsskole trenger for å lykkes med læring. Stikkord er trygghet, trivsel og tilhørighet.

Tilhørighettil nordsida i Rana og til den nye skolen er et fundament for å kunne lykkes. Kulturelt hører Båsmo og Ytteren sammen gjennom skolekretser over tid, og ikke minst som idrettslag. Derfor er det også det lokale idrettslaget som står bak hallen som bygges parallelt med skolen. En moderne gymsal. Alteren og Båsmo har hatt felles ungdomsskole, på samme måte som Selfors og Ytteren har hatt sin ungdomsskole.

Slik er de fire bydelene med opp mot 400 ungdommer, nært forankret gjennom skole og fritid. Miljøet er ikke større enn at de fleste kjenner hverandre. Samtidig er Ytteren ungdomsskole alene en av Norges største ungdomsskoler. Kulturelt bindes de fleste på nordsida sammen gjennom en kjærlighet til natur og friluftsliv – og til skiidrett i Skillevollen idrettspark.

Ved å kunne bygge skolen på de verdiene majoriteten av befolkningen i bydelene deler – et rolig liv i kjærlighet til friluftsliv, idrett, natur – kan også skolen bygge en egen identitet. Hele Rana vet at Båsmo ungdomsskole har drevet friluftslivfaget fram, gjennom generasjoner. Jeg har selv hatt friluftsliv ved Båsmo ungdomsskole, og tro meg, selv om jeg alltid har vært skolemotivert, er friluftslivturene av de beste skoleminnene jeg har.

Både Båsmo og Selfors bruker lia og friområdene til fag som kroppsøving og naturfag, og når sola titter fram eller når store mesterskap arrangeres, ja da er skolen der som en drivkraft og støttespiller. Slik skaper skolen trivsel, og den skaper bånd til foreldrene og elevene: Relasjoner som er helt nødvendig for å få elevene til å prestere skolefaglig.

Den aller viktigste forutsetningen for at elever skal lykkes på skolen, er likevel et av de grunnleggende behovene Maslow i sin tid lærte oss: Trygghet. Ingen, verken barn, ungdom eller voksne, kan lære uten at de er trygge. Ytteren er bygd arkitektonisk med tanke på å få elevene trygge. Bygget er delt i soner. Åttende trinn er i en egen etasje, med egen inngang. De har hver sine klasserom.

Slik er bygget en pedagogisk og ressursmessig perle

Noen er dobbeltrom, slik at ressurser kan utnyttes effektivt blant annet ved prøver og eksamener. I nær tilknytning til klasserommene, finnes grupperom. Der kan elever som trenger oppfølging tas ut. De kan få gjennomgang, og gå rett inn til klassen igjen. Slik kan også vurdering for læring praktiseres gjennom gode fagsamtaler, også for de ungdommene som ikke sliter spesielt faglig. I tillegg er her også auditorium for over 30 og for 150 i samme bygg.

Lærerne har arbeidsrom i nærheten av klasserommene. De er ment delt inn i team. Teamet skal ha ansvar for sine klasser og til sammen dekke alle fagene. I denne skolen er det ikke fagspesialister, men en organisasjon som legger til rette for nære relasjoner. (Det er faktisk vanskelig å få gode relasjoner til elever du kun har 2-4 timer med i uka, og skoleforskning viser at relasjonene er avgjørende for læring.) Teamet kan ha ansvar for egen ressursbruk. Slik kan de – om de for eksempel skal vise en film, ha en lærer til å ha det ansvaret (istedenfor tre til ulike tider). Timene som ikke brukes, kan gå til ekstra støtte av enkeltelever. Slik er bygget en pedagogisk og ressursmessig perle. Om kommunen bare hadde villet bruke den.

For en sjel som brenner for skole, ser jeg at andre som elsker skole har skapt dette bygget

Niende og tiende klasse har på samme måte egne innganger, rom og soner, med sine lærere. Her er spesialrom til naturfag, til mat- og helse, til formgiving og sløyd, men også til elever med fysiske og psykiske utfordringer. En egen base er laget for en helt annen form for undervisning. I tillegg til det fantastiske fellesrommet – en stor hall bygd som auditorium i betong (trapper som seksåringer iallfall ikke kan tumle rundt i), med storskjerm, miksebord for lyd og lys. Rommet er unikt for en skole som også ønsker å utvikle de kreative sidene av ungdommen. Sammen med det store allrommet, finnes et lite musikkrom. Rommet er lite, men får inn mye lys gjennom vinduer. Igjen har arkitekten laget en scene som kan være vendt inn i rommet og ut mot skolegården. Rommet har en trapp i mur som kan brukes som stoler for publikum, og ved å åpne glassdøren, kan scenen snus ut til skolegården.

For en sjel som brenner for skole, ser jeg at andre som elsker skole har skapt dette bygget. Her kan ungdommen skape sin egen identitet gjennom en trygg tilnærming til fellesskapet. Her er egensoner og fellessoner. Her er kantine, vrimlerom, auditorium, kontorer, spesialrom: alt hva en ungdomsskole kan begjære, men som ingenlunde har samme funksjon for småbarn. Det blir bare et bygg som dessverre ikke er planlagt for dem.

Hvorfor er ikke alt dette nødvendig for en barneskole? Fordi barneskolen verken trenger så stor inneplass, høyde eller vrimleareal. De trenger i mindre grad rom for å vise fram forestillinger for hele skolen samtidig. De trenger ikke spesialrommene som har kostet flesk. Hva skal en liten barneskole med et stort auditorium? Kan vi ha et SFO uten vindu? Hva med en ifølge loven for liten skolegård med veier på alle sider? En rundkjøring mellom skolen og idrettshallen?

Kan barneskolen benytte idrettshallen alene på samme måte som ungdomsskolen kan? Nei. Men ved å bruke gamle Ytteren barneskole, ville også disse barna kunne hatt glede av den nye hallen – når det trengtes. Dessuten skaper kommunen ved å bruke Ytteren som barneskole som sagt nye «tomme pulter» i Ranaskolen.  

Alle pedagogiske argumenter taler for at Ytteren får bli en ungdomsskole. Hjertet, hjernen, sjelen min svulmer over av ønske om at Ytteren ungdomsskole skal bli brukt til det den er planlagt for. De som har gjort jobben, har gjort den på en fortreffelig måte. De er motiverte til den jobben de skal gå inn i der. Den skaden politikerne har påført skoleutviklinga i Rana framover, tør jeg ikke en gang tenke på. Den store skolen i byen, vil mange søke seg bort fra.

For vedtaket er et skolefaglig hasardspill, et spill for å vinne noen kroner

De gamle skolene mangler det meste som nye Ytteren har skapt. Rana kommune har med sitt vedtak satt utviklingen i Ranaskolen tilbake med minst et tiår. Det vil ta tid å lege sårene. Deretter skal noen forsøke å begynne helt på nytt for å skape noe godt. Hvem er dette vidunderet som skal tenne gnisten i et personale som har mista trua? Denne personen skal skape noe i bygg som er skapt med en helt annen form for pedagogikk enn hva moderne pedagogikk krever. Han skal skape sammen med et kollegium der de beste er dratt. For driverne drar. Til andre kommuner, yrker eller til videregående. For vedtaket er et skolefaglig hasardspill, et spill for å vinne noen kroner, men som mest sannsynlig blir dyrere enn Terra.

Utfor vinduene mine skinner sola. Forbi jordet på Hansgården vokser den fram. Skolen. Hallen. Under Risfjellet. Bortpå Ytteren. Den kan ikke bli noe annet enn en ungdomsskole. Kjære politikere: dere vet ikke hva dere gjør. Snu – om dere ønsker kvalitet i Ranaskolen. Snu.

Line Ellingsen


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags