Til Waage og Rønningsen: – Stoler dere på Hattie som altså sier at antall elever per lærer har liten virkning for elevenes prestasjoner?

Et stort flertall av lærerne i ungdomsskolen har ment, og mener fortsatt at å samle nesten alle elevene fra 8. -10. trinn i sentrum er en meget dårlig idé, mener skribentene av dette leserbrevet.

Et stort flertall av lærerne i ungdomsskolen har ment, og mener fortsatt at å samle nesten alle elevene fra 8. -10. trinn i sentrum er en meget dårlig idé, mener skribentene av dette leserbrevet.

Av
DEL

MeningerKommentarer og spørsmål til ordfører Geir Waage (AP) og Hilde Rønningsen (SV) etter innlegg i Rana Blad 28.06 fra Utdanningsforbundet ved tillitsvalgte fra Båsmo, Selfors og Rana u.

Tidligere skolesjef, nå kommunaldirektør Lillian Nærem, brukte professor i pedagogikk John Hattie fra New Zealand som «sannhetsvitne» i sin argumentasjon overfor politikerne med tanke på å bygge Ranaskolen i et langt tidsperspektiv. Det er ikke unikt for Rana kommune. Hattie blir svært ofte vist til i kommuner der krefter ønsker færre bygg til sine grunnskoleelever for å redusere sine kostnader. Hatties funn kan nemlig tas til inntekt for at skolestørrelse og antall elever per lærer har liten betydning for elevenes læring. Dette ble, etter vår oppfatning, gjort for å kunne argumentere for færre ansatte i lys av forskning.

22. mai 2019 var Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) på besøk ved Halsen ungdomsskole i Stjørdal. Han ville lære av skoler som lyktes på ulike områder og sende signaler til andre kommuner i landet. Skolen hadde tidligere et svært høyt behov for spesialundervisning og lærerne ønsket å ta grep. Det ble ansatt flere lærere i fagene norsk, engelsk og matematikk slik at hver klasse hadde to lærere i alle disse fagenes timer. Resultatene lot ikke vente på seg. Etter noen år var behovet for spesialundervisning kraftig redusert. For oss som har arbeidet lenge i skolen, er et slikt resultat ikke overraskende. Vi vet at elever som får mulighet til rask oppfølging og mestring, trives bedre og lærer mer.

Konkret spørsmål til Waage og Rønningsen: Stjørdal har omtrent like mange elever som Rana fordelt på noen flere skoler – vil en styrking av fagene norsk, engelsk og matematikk slik beskrevet ovenfor være økonomisk mulig å innføre ved Rana u allerede fra høsten av? Eller stoler dere på Hattie som altså sier at antall elever per lærer har liten virkning for elevenes prestasjoner?

Dere sier: «Når den nye skolestrukturen settes i gang fra høsten, så kan vi tilby framtidas voksne betydelig bedre læringsforhold enn tidligere».

Dette gjør oss som fagpersoner nysgjerrige, og vi håper dere kan utdype det nærmere. Dere sier for eksempel at fagmiljøet blir mindre sårbart ved sykdom og fravær. Hvordan – kan dere være mer konkrete her? Ligger det allerede inne ekstra ressurser til vikartjeneste og i så fall – hvor stor er denne ressursen?

Et variert skoletilbud, med tilpasset undervisning for den enkelte elevs interesser og nivå, er viktig for å kunne utvikle seg. Det var et stort feilgrep da valgfagene ble fjernet i ungdomsskolen i 1997. Vi er derfor tilfredse med at det i dag igjen er tverrpolitisk støtte på Stortinget til valgfag i grunnskolen. Ungdommene har ofte mange år foran seg som elever på videregående og kanskje studenter senere. Da kan valgfagene være et ekstra krydder i tillegg til alle de andre elementene som ungdomsskolen er bygd opp av, og sannsynligvis bidra til økt motivasjon.

Et av posisjonens (AP, SV og Høyre) kronargumenter var at ei stor ungdomsskole ville gi et mye bedre tilbud med tanke på valg av språk (tysk, fransk, spansk osv.) og valgfag for øvrig. Vi vil gjerne at dere gir oss tall for antall grupper skoleåret 2018/19 med tilvalgsfag (språk) og valgfag samlet for Båsmo, Selfors og Rana u. Hvor mange grupper blir det økt med fra høsten-19 og blir gruppestørrelsene (antall elever per gruppe) endret for å kunne imøtekomme elevenes førstevalg? Er det budsjettert med ekstra midler slik at antall grupper blir vesentlig flere enn tilfellet har vært de senere år da vi hadde 3–4 sentrumsnære ungdomsskoler?

Dere er også inne på PPT – vi erindrer et åpent brev fra klubben der, datert 6.6.2019. De som ønsker å sette seg inn i deres syn, bør lese denne.

Et stort flertall av lærerne i ungdomsskolen har ment, og mener fortsatt at å samle nesten alle elevene fra 8. -10. trinn i sentrum er en meget dårlig idé som i altfor stor grad legger økonomiske betraktninger til grunn – her har økonomene lagt premissene. Dette har vi tydelig gitt uttrykk for både i mediene og gjennom vår fagforening. Det vil føre for langt å gjenta hele vår argumentasjon i dette innlegget, men vi gjør det gjerne på et senere stadium. Vi ønsker heller ikke å rippe opp i prosessen som har vært særdeles kritikkverdig, og bidratt til stor slitasje på mange av våre kolleger.

Midt i august møter ungdomsskolelærerne på Rana u til planlegging. Noen dager senere kommer elevene. Lærerne vil da selvsagt ta imot ungdommene på en best mulig måte gitt de rammene vi blir tildelt.

God sommer.

Utdanningsforbundet ved Båsmo u, Selfors u og Rana u

Jørgen Pedersen, Terje Alterås og Rainer Hultgren

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags