For flinke folk vil til Sandnessjøen. Det er heller ikke så rart, for det er et fantastisk sted med de beste kvaliteter Helgeland har å by på

Leserbrevskribenten mener Sandnessjøen er et fantastisk sted. En fin liten småby med mange kvaliteter.

Leserbrevskribenten mener Sandnessjøen er et fantastisk sted. En fin liten småby med mange kvaliteter. Foto:

DEL

MeningerSykehussaken har krevd mye av Helgeland den siste tiden. Temperaturen som gjennomgående har vært høy, er nå ved kokepunktet. Avhengig av posisjonen har enkelte blitt febrilske på oppløpssiden. Etter at styret i Helgelandssykehuset fattet sitt vedtak om ett sykehus plassert i Sandnessjøen har naturlig nok panikken bredt om seg på nordsiden av Korgfjellet. Det kan jeg forstå, og jeg vil anta at vi på midt og Sør-Helgeland også ville vært noe panisk preget dersom vi hadde hengt såpass bakpå like før sluttsignalet går. Skuffelse er for de aller fleste en vanskelig størrelse å håndtere. Likevel er det trist å se midlene som tas i bruk i den siste tids ordskifte, nå også fra advokatkolleger med jobbadresse helt nord på Helgeland. Særlig nevnes advokat Charlotte Nordbakken og hennes kronikk i Avisa Nordland den 29. november 2019. Essensen av nevnte kronikk fra Rana-advokaten er at plassering av sykehuset på Mo i Rana er viktig av hensyn til å opprettholde Ranas kvaliteter som urban småby. For å sitere Nordbakken: Mo i Rana er bare så vidt stort nok til at det var aktuelt for oss å flytte hit.

Rekrutteringsmyten

Den «urbane myten» i forhold til rekruttering er ellers gjennomgående i kronikken til advokat Nordbakken. På samme måte har advokat Ørjan Skår tegnet sin virkelighetsoppfatning i sitt leserinnlegg i Rana Blad 1. desember 2019. Skår gjør gjeldende at den eneste drivverdige motor for rekruttering av kompetansearbeidsplasser på Helgeland er Mo i Rana, forutsatt at byen beholder sykehuset.

Sist i køen av Rana-juristenes hylekor er Vegard R. Lauvdahl som i sitt innlegg på ranano.no den 1. desember får seg til å skrive: For Sandnessjøen vil fremdeles være like lite, med like få arbeidsplasser for folk med høyere utdanning (utenom det nye sykehuset), like lite urbant og like lite attraktiv selv om et sykehus for lille Helgeland ligger der.

Jeg har full forståelse for Rana-juristenes engasjement for å framsnakke eget sykehus og kan for så vidt også uttrykke forståelse for at pennen tiltar en noe spissere form nå som pendelen svinger i Ranas disfavør. Samtidig får det være måte på navlebeskuende selvopptatthet, særlig når dette kommer i kombinasjon med en fullstendig misforståelse av rekrutteringssituasjonen på Helgeland for øvrig.

For flinke folk vil til Sandnessjøen. Det er heller ikke så rart, for det er et fantastisk sted med de beste kvaliteter Helgeland har å by på. Også småbyens kvaliteter, med et tjenestetilbud innen offentlig og privat sektor, som innebærer at befolkningen i Alstahaug, og nabokommunene vi er handelssenter for, har alt det de trenger.

Jeg er advokat, kona er sykepleier

Jeg flyttet tilbake til Sandnessjøen sammen med min familie i 2012. Her etablerte jeg mitt eget advokatkontor, samtidig som min kone fikk jobb som sykepleier ved intensivavdelingen ved Sandnessjøen sykehus. Det passet veldig fint all den tid hun hadde jobbet i mange år på akuttmottaket ved Asker og Bærum Sykehus. I samme periode flyttet mange bekjente tilbake til byen. Ingeniører innen mange disipliner, leger, sykepleiere, fysioterapeuter, økonomer, lærere, regnskapsmedarbeidere osv., listen er lang. Felles for vår «hjemkomst» var ønsket om å komme tilbake til hjemplassen og en mer praktisk hverdag med trygge oppvekstkår for ungene. Denne formen for tilfang av spesialkompetanse er nok lik for mange tettsted på Helgeland og ikke noe som særlig kjennetegner Sandnessjøen. Rekruttering av medarbeidere med høy utdanning og kompetanse utenfor nevnte gruppe er imidlertid noe jeg ved flere anledninger selv har gjennomført. Jeg skriver dette innlegget samtidig som jeg hører summingen av mine medarbeidere på nabokontorene. Vi er 4 jurister på kontoret i dag. Jeg har rekruttert dyktige mennesker fra Bodø i nord til Ski i sør. I dag sitter det til og med en trønder og løser juridiske problemstillinger på et av våre kontorer.

Hos vår konkurrent, Advokatfirmaet Baadstø, på andre siden av gaten sitter det ytterligere 3 dyktige mennesker. Det er et solid juridisk miljø i Sandnessjøen og vi rekrutterer fra hele landet. Det er et faktum. De gangene vi har utlyst ledige stillinger har vi alltid hatt gode kandidater å velge mellom.

Rana, en litt større småby

Det er da heller ikke storbyens kvaliteter som er forlokkende for dem som søker seg til Helgeland. Mo i Rana er en småby på lik linje med Brønnøysund, Mosjøen og Sandnessjøen, større ja, men fortsatt liten. Det er helt enkelt ikke de urbane kvalitetene som vil være drivende for rekrutteringen til Helgeland. Det er helt andre kvaliteter og disse har vi definitivt i Sandnessjøen. På samme måte har Mosjøen, Brønnøysund og Mo i Rana særegenheter som gjør det attraktivt for dyktige mennesker å bo der, men det vil ikke være de urbane. At vi i våre små byer må ha et tjenestetilbud som er tilfredsstillende kan vi nok alle enes om. At plasseringen av sykehuset kan innebære et oppsving for en kommune og tilsvarende et tilbakeslag for en annen kommune er nok også helt riktig. Men sistnevnte gjelder ikke bare for Rana, og det bør mine juristfrender helt nord på Helgeland forstå. Skal man først diskutere de samfunnsmessige konsekvenser så vil det være naturlig å se til samfunnsanalysen som er utarbeidet som bakgrunnsdokumentasjon til den endelige beslutning som nå skal fattes.

Flinke folk vil til Sandnessjøen, og det er det mange gode grunner til.

Arne Johansen

Advokat


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags