Rana kommune – en næringsvennlig og miljø- og naturvennlig kommune?

Innlegget skrives på bakgrunn av nytt vedtak i MPR-utvalget 03.02.22 ang. Løkberg/Lauvset-saken.

Når politiske partier velger å se bort fra grunnleggende verdier i eget parti er det noe som skurrer. Politikerne i Rana kommune, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, opptrer stikk imot nasjonale verdier i eget parti i denne saken. De respekterer ikke eiendomsretten, de bryr seg lite om å verne sjeldne og verdifulle naturressurser, og kjører på byggeplaner som vil rasere kulturlandskapet til en gammel slektsgård og et naturområde som mange bruker til rekreasjon – og ikke minst forringe kommunens eget friluftsområde med Stenneset i sentrum. Hvordan er dette mulig?

Retningslinjer for nasjonal boligbygging

Spesielt uforståelig blir det når nasjonale retningslinjer for kommunal boligbygging blir neglisjert. Retningslinjene er fundert i FNs bærekraftsmål og angir regjeringens forventninger til kommunenes planlegging av boligbygging og arealforvaltning. Dette er begrunnet i at vi lever med to eksistensielle kriser; klimakrisa og naturkrisa.

Statsforvalteren i Nordland har i brev til kommunene gjort det klart at kommunene må begrunne behov for å ta nye arealer i bruk til utbyggingsformål og det skal foreligge et arealregnskap som skal vise at det ikke er tilstrekkelige muligheter i eksisterende planavklarte områder. Det er et krav etter forskrift om konsekvensutredninger at aktuelle alternativer i tilstrekkelig grad er utredet.

Begrunnelsen er at utbyggingstiltak i natur- og kulturlandskapsområder medfører tap av naturmangfold. I tillegg kan endring av arealbruken medføre: utslipp av klimagasser og tap av områdenes funksjon som karbonlager, tap av bufferområder mot ras og flom, tap av friluftsområder og forringelse av naturopplevelser ...» (Statsforvalteren i Nordland 22.01.22)

Det må bli temmelig problematisk å forsvare et utbyggingsprosjekt med ca. 120 boenheter stabla oppå hverandre i ei rasfarlig fjellside som i tillegg vil bety ødeleggelse av viktig rødlista naturtype. Spesielt når kommunen i tillegg har andre områder som er klarert til boligbygging, som Brennåsen, og som kommunen har brukt ca. 60 mill. av innbyggernes skattepenger på – for å møte behovet for boliger til en voksende befolkning i Rana.

Hva er det som muliggjør denne ulogiske politikken?

Kommunedelplan for naturmangfold.

Rana kommune har utarbeidet en egen plan for vern av naturmangfold. Planen ble til som et prosjekt finansiert med statlige midler. Målet var å utrede hvordan viktige naturressurser kan tas vare på i byggesaker og i forbindelse med næringsutvikling. Planen skulle også framstå som en «veiviser» for andre kommuner. Denne planen er vedtatt av de samme kommunepolitikerne som stemte for utbyggingsplanene på Løkberg/Lauvset. Hvordan er dette mulig?

Vern av verdifull slåtteeng

Slåtteenga, kartlagt av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) er vurdert som svært verdifull og sårbar natur. Statsforvalteren i Nordland oppfordret kommunestyret i Rana i en naturfaglig merknad (datert 10.05.21), før forrige behandling i kommunestyret, om å bevare slåtteenga. De viser til at slåttemarker som naturtype er sterkt truet i Norge. Denne slåttemarka er kategorisert til å være spesielt verdifull fordi den er «svakt kalkrik eng med klart hevdpreg». Kun 8 slike slåtteenger er kartlagt i Nordland. Slåtteenga er med andre ord svært verdifull for artsmangfoldet av planter, sopp og insekter. Når ledere i Arbeiderpartiet uttaler at det er 17 slike slåtteenger i Rana så er det desinformasjon og forsøk på å redusere betydninga av denne slåtteenga. Et politisk vedtak må være kunnskapsbasert og etterrettelig.

Naboene har gått sammen og etablert ei forening formelt registrert i Brønnøysundregistrene. NIBIO har sagt seg villig til å utvikle en skjøtselsplan og vil også kartlegge nærmere sjeldne sopparter som beitemarksopp som det er funnet eksemplarer av. Dette skal skje til høsten. Søknad om midler ligger inne hos statsforvalteren til behandling. Foreninga skal komme i gang med skjøtsel til sommeren/høsten. Dette vil skje uavhengig av hva politikerne i Rana kommune foretar seg!

Konflikt mellom næringsinteresser og naturvern

Konflikten mellom næringsinteresser og naturvern blir satt på dagsorden i denne saken. Rana som «grønn næringskommune» må ha et spesielt ansvar for å balansere næringsinteresser (og i denne saken er de til og med private!) og vern av viktige naturverdier. Så langt står behandlinga i denne saken til stryk, og oppfatninga av Rana Kommunes grønne profil står ikke til troende. Hva tror vi f.eks. det vil bety av klimautslipp når store maskiner skal gå løs oppe i fjellsida og flytte enorme jord- og steinmasser?

Privat eiendomsrett

Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet er tydeligvis villige til å kaste over bord respekten for eiendomsretten i denne saken, som tradisjonelt er «ufravikelig» for disse partiene.

Eierne av Lauvset-området er en familie som har sterke røtter i Rana. De ønsker ikke å bruke landet sitt til denne storstilte utbygginga som vil gjøre det ubeboelig for de som allerede bor på Løkberg/Lauvset, samt å ødelegge viktige naturressurser.

Kristian Baasmo grunnla og driftet slåtteenga på gammelt vis, uten bruk av kunstgjødsel, i mange år. Nå er det hans oldebarn som kjemper for at slåtteenga skal «overleve» rasering og asfaltering (veien til byggefeltet er planlagt å gå over slåtteenga). Et av oldebarna og naboer ønsker å drive skjøtsel av slåtteenga og ta vare på naturmangfoldet i samarbeid med eieren. De ser også verdien av at det kan bli en grønn lunge i tilknytning til museumsområdet på Stenneset, til berikelse for Rana-samfunnet.

Vi synes det er merkelig at ingen yngre representanter hever sine stemmer til forsvar for naturvern og folk sin private eiendom. Det uroer oss, og vi spør oss om de grønne verdiene skal tuftes på gammeldags og utdatert maktpolitikk. Vi tror det vil skade Ranas omdømme som seriøs «grønn» næringskommune på sikt.

Når politikere kjører maktstrategier, og går mot sine egne partiers verdigrunnlag, svekkes tilliten og det skapes politikerforakt. Arbeiderpartiet gikk til valg på: «Nå er det vanlige folk sin tur»! Å verne om «vanlige folks» eiendomsrett er en grunnleggende verdi i demokratiske samfunn.

Løkberg,

Bente Muriel Bakken og Odd Kjørstad