Regjeringens skattebombe for oppdrettsnæringen og fornybar energiproduksjon har skapt stor usikkerhet og fortvilelse. I Nordland har investeringer for mange milliarder blitt satt på vent, optimismen langs kysten har blitt snudd til fortvilelse og etablering av nye arbeidsplasser er satt på vent. Var det virkelig dette folk stemte for da ga Vedum og Støre makta?

I Nordland er rundt 70 % av oppdrettsselskapene eid av lokale aktører. Mange er familieselskaper som drives av 2. eller 3. generasjon oppdrettere. Det som ofte er fellesnevneren for disse er deres vilje til å investere i sine lokalsamfunn. Hva hadde vel Lovund vært uten Nova Sea, Skrova uten Ellingsen Seafood, Stokmarknes uten Nordlaks eller Kvarøy uten Kvarøy Fiskeoppdrett? Eller Mo i Rana for den saks skyld?

Når nyhetsredaktør Kenneth Johan Gabrielsen i sin Ukeslutt kaller kystens fortvilelse for en koordinert aksjon, har jeg behov for å rope ut. For uten kapitalen fra oppdrettsnæringen ville det aldri blitt flyplass. Det ville aldri blitt batterifabrikk. Og det ville vært mørkt på Lovund.

Les også

Forslaget kalles en katastrofe. Tillitsvalgte roper om at arbeidsplassene blir gjort utrygge. Det samme bildet ses langs hele kysten. Det kan ligne en koordinert aksjon

Da Henrik Johansen begynte arbeidet med ny flyplass var det penger fra oppdrettsnæringen som la grunnlaget. Nova Sea, gjennom eierselskapet Vigner Olaisen AS, la 1 million kroner på bordet og sørget for at arbeidet kom i gang. Selsøyvik Havbruk og Mowi gikk også inn med penger og ble de første eierne av Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS, sammen med andre industribedrifter i regionen.

Kvarøy Fiskeoppdrett bidro også med millioner i pengestøtte etter hvert. Denne pengestøtten har vært mulig fordi oppdrettsnæringen over år har blitt en kapitalsterk og økonomisk sunn næring. Akkurat det vi har manglet i Nordland i lang, lang tid. Nova Sea sørget for idrettshall på Lovund, på samme måte som Røkke sørget for utvikling av Molde stadion.

Nova Sea var også en av de første investorene i Freyr Battery. De sørget for kapital til Freyr på et meget viktig tidspunkt i en tidlig fase. Uten kapital ville ikke Freyr hatt muligheten til å jobbe videre med prosjektet sitt, det ville ikke blitt fusjon og notering på børsen i USA og det ville ikke blitt batterifabrikk i Mo i Rana. Når Nordland og Nord-Norge endelig har fått en næring som har vilje, kapital og lokale eiere. Dette perspektivet mangler totalt i Gabrielsens fortelling om oppdrettsnæringen.

Optimismen langs kysten har blitt snudd til fortvilelse. De lokale eierne i oppdrettsnæringen blir med Vedums skattebombe en av de største utgiftspostene for selskapene de eier. Økt formuesskatt, økt utbytteskatt, og på toppen av alt en grunnrenteskatt på 40 % tapper selskapene for kapital. Midler som skulle gått til investeringer i settefiskanlegg, slakteri og arbeidsplasser i distriktene. Nordland

Venstre hadde nylig møte med Nova Sea, og de kunne fortelle at de risikerer en total skattesats på opp mot 85 %. Det samme sa Line Ellingsen i Ellingsen Seafood på Skrova i et møte med oss. For Gratanglaks i Troms og Nordlaks i Hadsel kan det bli enda verre. De risikerer en total skattesats på over 100 %. Det betyr at selv med overskudd vil de gå med underskudd når skatteregningen kommer!

De gode tidene i oppdrettsnæringen har vist at det er rom for noe økt skatt. Det sier faktisk også næringen selv. Men jeg håper folk forstår at en skatt på 85-100% på ingen måte er bærekraftig.

I Norge har vi lange tradisjoner for at endringer i skattesystemet gjøres etter diskusjoner og med stor grad av forutsigbarhet. Ikke som et nødgrep for å få statsbudsjettet til å gå opp. I de 8 årene med borgerlig flertall reduserte vi skattene for folk og bedrifter med 34 milliarder gjennom forutsigbare endringer år for år. Vedums skattebombe tar inn 53 milliarder kroner på ett eneste år!

Uten diskusjoner med partene i arbeidslivet, og kun to år etter at grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen ble avvist av et bredt flertall på Stortinget som heller valgte å innføre en produksjonsavgift kun for denne næringen. Når Vedum og regjeringen nå ønsker å flytte kapital fra Nordland til Oslo og finansdepartementet kan vi være trygge på en ting. Disse midlene skal smøres tynt ut over statsbudsjettet, og vil ikke bidra til investeringer i nytt næringsliv, nye arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn.

Det hører også med til historien at Rana kommune kan se langt etter like store utbytter fra vår aksjepost i Nova Sea. Disse 10–15 årlige millionene skal nå heller ned til Oslo. Var det virkelig dette Senterpartiet mente med å ta hele landet i bruk?