«En generell klage til SAS, samferdsel i Nord-Norge, politikere, og en takk til to fyrer fra Vestlandet og en servitør med krøller.

Nordnorsk samferdsel har vel aldri vært noe å rope «hurra-dette-går-som-smurt» for. La oss være ærlig. Det har ofte vært en skole i tålmodighet. Det har ikke blitt bedre med fraværet av service i vår deilige digitaliserte new-public-management verden, i et land der vi har så høye lønninger at vi ikke har råd til folk lengre.

Jeg har ikke noe mer lyst å chatte med SAS’ robot selv om hun heter Turid.Polart lavtrykk har jeg forståelse for at gjør ting litt komplisert rent reisemessig. Det jeg dog har null forståelse for er at det ikke finnes et eneste menneske på Tromsø lufthavn som kan hjelpe, på en flyplass der ingen fly har gått etter rutetid i løpet av en hel dag. Ingen som setter ut ekstra stoler. Ikke en informasjonsskranke satt opp. Ikke en eneste ansatt i en eneste gate. Og meldingene tikker inn om forsinkelse. Og mamma ringer for å si at det har landet et fly fra Tromsø nå. Ja mamma. Problemet er bare at vi ikke satt på det flyet.

Men to unge gutter lar oss få sitte ved bordet deres. Det er fint. (Og veldig bra service selv om de ikke får en krone for det).For vi har influensa og vet at dette kan drøye. Og vi har snakket om at denne dagen kan bli lang. For vi vet hva dårlig vær kan gjøre med en flyplass i Nord-Norge. Vi sier at det kunne vært verre. Vi kunne hatt to små skrikende barn og knekt fot. Vipps er det en mor og en far og en baby som også spør om plass rundt bordet. Klart de får. Og vi sitter der som i en dårlig julefilm der folk som ikke kjenner hverandre blir tvungent julekjent. Ny melding om utsettelse. Men nå har vi iallefall fått gatenummer.

En dyr kaffe og en enda dyrere croissant senere skiftes nummeret på gaten. Uten beskjed. Jeg går bort å ser. Ingen fly der.Ny melding: CANCELED. Men ingen å ta kontakt med. Så da tar jeg kontakt med en i sikkerhetskontrollen som jeg vet ikke har noe å hjelpe oss med og spør hva vi skal gjøre. Han sier at vi skal gå ned.Nede er det lang kø. Nå er jeg sur. Og skranken nede er tom. Og køen rører seg ikke, det vet jeg for det er en i rød dunjakke som står først i køen og dunjakka blir værende så lenge at jeg lurer på om han har lagd reir.Så får vi omsider beskjed fra en dame som jobber i gul refleksvest med Avinorlogo om å dra på et hotell.

Navnene våre blir skrevet med blå kulepenn på et ark. Også blir vi sendt på en flybuss og der er det en med knekt fot. Og det har snødd i Tromsø om noen ikke har fått det med seg. Og jeg tenker at de ærlig talt kunne gitt knekte føtter en taxi, for brøytekanter kommer fortere enn du klarer å si SAS i Tromsø. Jeg skjønner godt at knekt fot sa «faens dritt». Vi kommer oss til hotellet og på skranken der ligger arkene med navnene våre på med blå kulepenn. Og vi tenker begge to: -de har fjurken forundre meg meg brukt fax. Og hva i all verden skal vi med roboten Turid da?

Vi bestemmer oss for å gjøre det beste ut av det. Vi går å spiser og er blitt dritsure nå. Heldigvis møter vi ca. verdens hyggeligste servitør fra Fauske med krøller. Hun gir oss til og med ventebrød. Jeg blir rørt. Stemningen stiger med reinkjøttet vi spiser på SAS’ regning ,selv om vi får melding fra Widerøe om at vi har krav på 80kr i matpenger. Jada for nå har Widerøe tatt over showet. Og nå når vi endelig har blitt glade og feirer med sjokoladefondant. Da. Ny melding: «du har fått fly i overmorgen». Uten info om hvor vi skal bo i enda en natt. Uten å få nye 80kr å spise for i morgen.

Med en viten om at SAS ikke har snakket med VY som kunne fått oss til Mo i Rana i morgen. («Vi snakker ikke sammen» er mitt slagord for nordnorsk samferdsel). Fordi Widerøe bare lander et eneste fly i morgen i Mo i Rana. Og det er fullt.Og da mens jeg ligger her og kvinner meg opp til å snakke med kundeservice som burde kalles noe annet uten ordet service i, så skulle jeg ønske at jeg, når jeg kommer meg til Mo i Rana, kunne kjørt til Hemnesberget og tatt ferga fordi den Toventunellen ikke er så himla fantastisk som de politikerne som stolt åpna den syns. Den er lang. Så langt skal jeg strekke meg. Og det kunne vært fint å kjøre via Nesna. Men der har jeg stått og venta på siste ferga før. «Ca. 5 min», «Ca. 4 min», «Ca. 3 min», «Ca. 2 min», «Ca. 1 min», ingen ferge i sikte…. «For info se reisnordland.no».

Og om det ikke er noen som kan hjelpe deg på Tromsø lufthavn, så kan jeg love deg at det ikke er noen som kan det på et øde Nesna fergekai på kvelden. Bortsett fra vennlige sjeler som kan gi deg rom i herberget. Men man kan jo ikke gå rundt å kreve at alle er så hyggelige at de får det. Men man kunne kanskje kreve en liten buss fra Bardal til Mo av og til sånn at man kan slippe å kjøre på jobb hver gang, eller det var kanskje litt mye…?

Og det bringer meg til politikerne som skal gjøre hele landet beboelig, og folk flest skal få det så fint, og velferden skal bli så mye bedre med helseplattformer og nye digitale tjenester og nedlegging av sykehus og hurra meg rundt. Nytt høyt hotell på Mo skal det bli og batterifabrikk og vindmøller både her og der. Kjære politikere i Nord. Og i Norge. Vi trenger ikke bare større, kjappere, mer digitalisert og effektivt med flere direktører. Vi trenger soleklart ikke mer krangling dere i mellom. Kanskje vi trenger hyggeligere, tryggere, mer ansvarlig.

Vi trenger iallefall folk. Og folk trenger oss. På skolen, i bybildet, på butikken, på posten, på nav, på sykehusene og på flyplassene. Ikke bare på restaurant. Ikke stikk fra ansvaret som er deres og la det være opp til oss å fikse det fordi dere har gjort det så vanskelig å få til å ha levende mennesker som vil oss vel i skrankene og på gulvet. Jeg vet at det er vi som får byrden og må ordne opp nå for å komme oss hjem til jul , sitte i timesvis for å finne ut hvor vi skal bo i morra og bruke enda flere timer når vi kommer hjem for å få refundert alle mulige kvitteringer vi pådrar oss.

Fordi det ikke lengre er noen å ansvarliggjøre. Bare roboten Turid. Og hun forstår ikke en dritt.Og det er ikke synd i oss. Men dette systemet møter de som trenger systemet mest. Vår lille heisatur er bare et symptom på den ansvarsfraskrivelse som virker å være helt i orden å drive med på alle kanter. Og det skaper ikke et godt, trygt og hyggelig samfunn å leve i.

Til dere har fikset det til noe vi føler vi som folk kan håndtere, til vi føler oss ivaretatt av dere som har ansvaret, så siterer jeg min mann fra Hemnesberget : «Forbannede kuker».

Ps. Jeg vet at Putin er ca. den verste av de alle.

Ps.2 Kan man sende strømregningen til SAS for de to døgnene med forsinkelse i og med at man fikk mamma til å sette på varmen i huset et par timer før man egentlig skulle kommet hjem?»

Sunniva Lorentzen Kildal