– Jazz er som oliven og kaffe for barn: du får som regel ikke smaken på det før du blir voksen.
Det mener den prisvinnende jazzsangeren Melanie Scholtz som har tatt turen fra storbyen New York til småbygda Hemnesberget. Hun er en av flere artister som skal fremføre under Hemnesjazz i helga.
– Beklager om jeg er trøtt, men jeg har reist 24 timer for å komme meg hit, forteller Melanie mens hun ler.
Rana Blad møtte henne og årets festivalartist, Shannon Mowday, sent torsdag kveld i øvingslokalene. Der jobbet musikerne hardt for å treffe de riktige notene og tonene før fredagens show.
– Bare tre minutter til, lød det fra Mowday.
Et spesielt forhold til Norge
Det er ikke første gang Scholtz er i Norge og hun har turnert her flere ganger.
– Jeg må nesten ha et spesielt bånd til landet, men det ligger også i røttene mine. Min oldemor hadde etternavnet Mathisen og det ville gitt mye mening for meg om det kom fra Norge. I tillegg føler jeg språket er veldig likt afrikaans.
I tillegg er spesielt naturen et kjært gjensyn for jazzartisten.
– Det er så utrolig vakkert her og naturen minner meg om Cape Town, som jeg kommer fra. Når du flyr over fjellene her kan du se en spesiell blåfarge, men også snø, forteller hun og mener det er vanskelig å skulle ta et dårlig bilde her til lands.
– Vi ønsker å feire barndommen
For Melanie står musikken hennes hjerte nært og hun ser virkelig fram til å kunne gå på scenen i Hemnesberget.
– Publikum vil få en eklektisk konsert med inspirasjon fra både sørafrikansk og afrikansk. Hovedfokuset i sangene vil være på kvinner og barn, da vi ønsker å skinne et lys over de problemene veldig mange opplever i Sør-Afrika, forteller den engasjerte sangeren.
Det blir også lettere toner for publikum.
– Vi ønsker også å feire barndommen og som en jazzsanger er du en historieforteller. Når du synger har du ordene som kan fortelle historiene og jeg håper også det vil gi glede i livene til de som lytter. Det er så mange i dag som sliter med angst og smerte, så du må prøve å tilføre en følelse av lykke til publikum, mener Melanie og fortsetter:
– Du må også føle musikken og gleden selv, for hvordan kan du ellers tro at Mr. og Mrs. Smith vil føle det samme?