Det er kanskje første gangen på 1000 år at kirkene ikke er åpne i påsken. Det forteller oss hvor alvorlig denne situasjonen er

Av
DEL

Leserbrev En annerledes påske

Nå går vi inn i påskehøytiden. I år blir den annerledes for de fleste av oss. Påsken er en høytid hvor mange har faste rutiner, noen går i kirken, andre kan ikke tenke seg påske uten å reise på hytta eller besøke familien. Å endre på faste rutiner skaper et tomrom, hva skal vi gjøre nå?

Kirken har forsøkt å fylle dette tomrommet. NRK sender gudstjenester flere dager i påsken, og mange lokalmenigheter sender fra sine kirker. Fra mange kirker vil kirkeklokkene ringe høytiden inn på påskeaften, slik vi pleier. I tillegg vil dere mange steder høre kirkeklokkene ringe litt før klokken 11 på 1.påskedag. Da ringer vi for å markere påskens kristne budskap om Jesu oppstandelse.

Kirkehusene i Den norske kirke er ikke åpne for oss i denne tiden. I Nordland har fylkesberedskapsrådet sterkt frarådet å ha åpne kirker for lystenning. Dette vil jeg som biskop håpe at alle retter seg etter. Den beste diakonien og omsorgen vi nå gjør er å følge de forskrifter myndighetene gir.

Men det er spesielt. Det er kanskje første gangen på 1000 år at kirkene ikke er åpne i påsken. Det forteller oss hvor alvorlig denne situasjonen er.

Likevel, påsken er ikke avlyst, og det kristne budskap om håp og liv er kanskje viktigere nå enn noensinne.
For nå lengter vi etter lyset, etter håpet, etter livet. I kirken er dette knyttet til troen på den korsfestede og oppstandne Kristus, slik vi i hver gudstjeneste og ved hver dåp sier det i trosbekjennelsen. Påsken er høytiden for smerten, og påsken er høytiden for gleden. Påsken er høytiden for fellesskap og tro på fremtiden.

Hvordan skal dette skje når alle de vanlige ritualene våre for påsken ikke kan skje?

Jeg tror vi må lete etter livshåpet andre steder nå. Ta en telefon til noen, glede oss over lyset i naturen som nå er så sterkt tilbake, ta frem igjen en gammel salmetekst, høre på fin musikk (det er det mange som gis oss i denne tiden), gå tur så mye vi orker og takke for havet og fjellene og husene og folket som bor her, tenne et lys hjemme for både våre kjære og de som leder landet vårt nå, eller for de som arbeider for å holde samfunnet i gang, eller for de som er rammet av uro og angst og sykdom.

Ikke minst handler påsken om at alle mennesker lever i en sammenheng med hverandre, at vi er avhengig av hverandre. Dette kommer sterkt frem i skjærtorsdagens bibeltekst om da Jesus vasket disiplenes føtter. Han som var Mesteren gjorde tjenerens arbeid. Der ble standarden satt for menneskelig fellesskap: Å tjene hverandre, likestille hverandre, hjelpe hverandre, Derfor vil jeg også anbefale å dele med de som i denne koronatiden har det så mye verre enn oss: Det er nok av hjelpeorganisasjoner som nå ber om vår støtte til flyktninger, voldsutsatte barn og unge, fattige og hjemløse. Påskens kristne budskap handler også om å løfte hodet å se lenger enn til vårt eget land.

Det blir en annerledes påske. Men det kan likevel bli en meningsfull påske.

Ann-Helen Fjeldstad Jusnes,
biskop Sør-Hålogaland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags