Er det ikke på tide å avlive myten om Rana, og legge ranahatet til siden en gang for alle?

Av
DEL

LeserbrevRana stjal vår ungdom

Myter som skapes blir sjelden avlivet. En slik myte er at Rana har stjålet ungdommen fra kystkommunene på Helgeland. På et møte mellom kommunene på Helgeland i Sandnessjøen for noen år tilbake, tok en ordfører ordet og med gråten i halsen anklaget hun Rana for å ha stjålet ungdommen deres.

Det hele var en temmelig bisarr opplevelse, og gjorde et uutslettelig inntrykk. Det er vanskelig å forestille seg at ordføreren i Rana kommune reiste rundt på Helgeland og kidnappet ungdom fra andre kommuner, og derfor måtte jeg spørre en av de andre deltakerne på møte hva som ligger bak myten om Rana. Han forklarte det med at det er en vanlig oppfatning på kysten at mange ungdommer har forlatt sin hjemkommune for å ta seg jobb på A/S Norsk Jernverk.

På den måten har Rana på urettmessig vis tilranet seg framtiden til disse kommunene, og slik ble myten om Rana skapt. En myte som lever i beste velgående i mange kommuner på Helgeland, og danner grunnlag for det intense ranahatet vi opplever i dag.

I ettertid har jeg ofte tenkt på det som skjedde i Sandnessjøen, og lurt på om statistikk kunne underbygge eller avlive myten. Jeg har derfor sjekket befolkningsutviklingen på Helgeland fra vedtaket om å bygge jernverket på Mo i 1946, og fram til aktiviteten på jernverket var på det høyeste, og Rana kommune hadde sin første befolkningstopp. Året var 1975 og Rana kommune hadde 26 291 innbyggere.

I 1946 var det 64 210 innbyggere på Helgeland (minus Bindal og Meløy), og i 1975 var innbyggertallet økt til 81 921, altså en økning på 17 711 innbyggere. Mye av befolkningsøkningen kom som en følge av en betydelig netto innflytting til Helgeland på grunn av de store industrietableringene i Rana og Vefsn. Det var i alt fem kommuner som hadde befolkningsvekst i perioden 1946-1975, og den kommunen som hadde desidert størst vekst er uten tvil Rana med en befolkningsøkning på nesten 16.000.

Men også Alstahaug, Vefsn, Hemnes og Hattfjelldal hadde vekst i folketallet, mens de resterende tolv kommunene hadde befolkningsnedgang. Størst nedgang hadde Dønna tett fulgt av Herøy. Deretter følger Leirfjord, Rødøy og Vevelstad som de største taperne. Den totale nedgangen i de tolv kommunene var på 6.516 personer.

Dersom vi forutsetter at mesteparten av nedgangen i nedgangskommunene skyldes flytting intern på Helgeland, får vi følgende bilde.

Befolkningsveksten i vekstkommunene utenom Rana, var på 6.333 personer og utligner nesten befolkningsnedgangen i de tolv nedgangskommunene på Helgeland. Noen av de som flyttet havnet nok på Mo, men det er stor sannsynlighet for at mange av de som flyttet fra Herøy, Dønna og Leirfjorden havnet i Sandnessjøen, Mosjøen og Korgen.

Den største andelen av befolkningsveksten i Rana skjedde ved innflytting fra kommuner utenfor Helgeland. Det er derfor helt grunnløst å anklage Rana for noe som helst når det gjelder befolkningsnedgangen på Helgelandskysten. Er det ikke på tide å avlive myten om Rana, og legge ranahatet til siden en gang for alle?

Kjell-Arne Odden,
Korgen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags