– Bare ikke på min fjelltopp!

- De siste dagenes sammenligning mellom vindmøllene på Sjonfjellet med de gigantiske og omfattende kraftutbyggingsplanene for Saltfjellet og Svartisen er perspektivløst, mener Øystein Bentzen.

- De siste dagenes sammenligning mellom vindmøllene på Sjonfjellet med de gigantiske og omfattende kraftutbyggingsplanene for Saltfjellet og Svartisen er perspektivløst, mener Øystein Bentzen.

Av
DEL

LeserbrevMan leser med gru om nordmenn som ikke vil ha asylsøkere eller flyktninger boende i sin oppgang eller i sitt nabolag. De fleste av oss aksepterer at vi har en global flyktningkrise, og at vi alle har et humanistisk ansvar for å hjelpe. Men vår norske humanisme ripes i lakken av dem som ikke vil ha forstyrrelser inn i sin private velstand, og nokså åpenlyst krever at de som flykter ikke får komme til deres nabolag. De vil ikke ha svenske tilstander.

Kunnskapen om verdens klima er stor nok til at de fleste av oss ser at vi har store og global utfordringer. Noen tror at denne klimakrisen innebærer at havet stiger og det blir mer uvær. Derfor bytter de lyspærer, sorterer avfall og kjøper elbil. Men vindmøller på sin egen fjelltopp vil de ikke ha. De vil ikke ha tyske tilstander.

Verdens desidert største helseproblem er verken kreft, ebola eller HIV. Plast i havet får stor oppmerksomhet i mediene, men det store problemet for folks helse er ikke i havet, men i lufta. Nær 95 prosent av verdens innbyggere lever ifølge Verdens helseorganisasjon med en luftkvalitet som er helseskadelig. Ørkenspredning medfører økt mineralsk svevestøv i atmosfæren, og når klimaendringer og tørke gjør at folk må forlate landbruksområder, så tilføres atmosfæren store mengder svevestøv fra matjord, organisk masse, dyreavføring og sykdomsframkallende bakterier og virus.

I tillegg til den atmosfæriske spredningen av svevestøv, er verdens mest befolkede områder kraftig forurenset av svevestøv fra lokale kilder. Kullkraftverk og transport er betydelige forurensere, men også bruk av kullbriketter og ved i husholdningen er sterkt ødeleggende for folks helse. Kvinner og barn er mest utsatte for innendørs røyk og svevestøv, og vedhogst fører til ytterligere avskoging og forsterkning av ørkenspredningen.

Norge var et av de første landene i verden som ratifiserte Parisavtalen. Ett av de fem punktene i Stortingets vedtak fra 2016 er «å styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi». Potensialet i norsk ikke-utbygd vannkraft er forsvinnende lite, og en betydningsfull forsterkning av eksisterende kraftverk er økonomisk urealistisk.

Norge har intet kraftoverskudd. Hver eneste vanndråpe og kW blir brukt, og den eksporterte vannkrafta erstatter kull- eller atomkraft. Dersom Norges forpliktelser i klimaavtalen fra Paris skal nås, må norsk kraftproduksjon økes med flere Rana-kraftverk.

Dersom Freyrs batterifabrikk skal realiseres i Mo i Rana må kraftbehovet enten hentes fra vindmøller på Sjonfjellet eller fra det eksisterende nettet. Dersom kraft fra Rana-kraftverkene eller Røssåga blir anvendt til batteriproduksjon, så må ett eller flere kull- eller gasskraftverk øke produksjonen.

Motstanden mot vindmøller på en fjelltopp som ytterst få noen gang har vært, allerede før noen har utarbeidet en konsekvensutredning og konsesjonssøknad, er korttenkt og skammelig. Motstanden domineres av en miljø-nasjonalisme som er egoistisk og forbausende lite faktabasert. Sjonfjellets mulige betydning i et globalt klima- og helseperspektiv kan være enormt. Få utviklingsland har industriell eller faglig kapasitet til å produsere battericeller i storskala, noe Mo i Rana har, men vi mangler elektrisk kraft til en bærekraftig produksjon. Og er det noe som kan bidra til en massiv utfasing av fossil brensel i verden så er det batterier for mellomlagring av sol- og vindenergi.

De siste dagenes sammenligning mellom vindmøllene på Sjonfjellet med de gigantiske og omfattende kraftutbyggingsplanene for Saltfjellet og Svartisen er perspektivløst. Misbruket av Saltfjell-aksjonens logo og plakater er rett og slett provoserende.

Øystein Bentzen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags