Å legge det store sykehuset til Rana betyr at alle nord for Korgfjellet får det bedre uten at noen får det verre

Min konklusjon er at selv om en to-modell kan være å foretrekke er det et spørsmål om ikke ressursgruppa likevel får rett, nemlig at et stort sykehus på Helgeland lagt på Mo er det beste og den eneste løsningen det er penger til, skriver Per Waage i Helgetanker.

Min konklusjon er at selv om en to-modell kan være å foretrekke er det et spørsmål om ikke ressursgruppa likevel får rett, nemlig at et stort sykehus på Helgeland lagt på Mo er det beste og den eneste løsningen det er penger til, skriver Per Waage i Helgetanker. Foto:

DEL

HELGETANKERDet er alminnelig antatt at sykehusstrukturen på Helgeland med tre sykehus ikke er bærekraftig. Regionen har vel 78.000 innbyggere og er i tilbakegang befolkningsmessig. De siste 20 årene er innbyggertallet redusert med nesten 1000 mennesker. Alle områder, med unntak av Brønnøy og Rana, er i til dels sterk tilbakegang. Veksten i disse to kommunene er på langt nær ikke tilstrekkelig til å oppveie tilbakegangen i resten av Helgeland.

Spørsmålet er om det er mulig å gjøre noe med denne strukturen på en slik måte at alle får det bedre uten at noen får det verre og om det kan være mulig ev. å kompensere de som måtte få det verre. Til å analysere dette kan man bruke økonomisk velferdsteori. De mest kjente autoriteter på dette fagområdet har alle, med ett unntak, fått Nobelprisen i økonomi. Hovedprinsippene gjelder Pareto-optimalitet som sier at man har en optimal situasjon hvis ingen kan få det bedre uten at noen får det verre, Kaldor-Hicks som omhandler kompensasjonsordninger for dem som får det verre og teorien om det nest beste (Arrow). Min gamle lærer på UiO, Trygve Haavelmo, regnes som en autoritet også på området økonomisk velferdsteori (NP 1989).

Pasientgrunnlag

Det kan være naturlig å ta utgangspunkt i dagens pasientgrunnlag for de ulike sykehusene. Sykehuset i Sandnessjøen har etter befolkningsstatistikken et pasientgrunnlag på ca. 26.100 personer, Vefsn sykehus ca. 16.300 og Rana sykehus ca. 36.200 når vi tar med Rødøy. Pasientgrunnlaget for Rana sykehus er størst på Helgeland og det forklarer i stor grad hvorfor det sykehuset er det største. Ut fra pasientgrunnlaget er Sandnessjøen sykehus det nest største og Vefsn det minste. Dette sistnevnte sykehuset er bygget ned over tid og funksjoner overført de to andre sykehusene.

Så lenge det ikke er fastlagt hvilke funksjoner som skal tillegges de distriktsmedisinske sentra, kan det være problematisk å beregne nøyaktig effekten av strukturelle omlegginger av sykehusstrukturen, men noen pekepinner kan likevel antydes.

Det er vedtatt at det skal bygges et distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund. Det betyr at de ca. 13.200 innbyggerne på Sør- Helgeland får det bedre uten at noen får det verre. Imidlertid vil pasientgrunnlaget for sykehuset i Sandnessjøen svekkes. Opprettholdes sykehuset i Sandnessjøen (to-modellen) vil ingen i det området få det verre. Hva så med Vefsn? Ingen har så vidt vites vurdert hva et distriktsmedisinsk senter der vil innebære med henhold til sykehustilbudet. I dag er kanskje Vefsn mer et distriktsmedisinsk senter enn et fullverdig sykehus.

Det vil i praksis være en forbedring for folk i Vefsn å komme på et større sykehus med mer kompetanse

Per Waage

Ressursgruppa sier da også i sin rapport at transportmessig blir det hipp som happ om folk fra Vefsn skal til sykehuset i Sandnessjøen eller til Rana. Å legge det mindre sykehuset til Sandnessjøen betyr egentlig i liten grad en forverring for Vefsn sammenlignet med dagens situasjon. Å legge det store sykehuset til Rana betyr at alle nord for Korgfjellet får det bedre uten at noen får det verre. Oppsummert vil en to-modell i stor grad bety en Pareto-forbedring for Helgeland. Graden av kompensasjon for dem som eventuelt vil få det verre med en slik struktur vil være liten fordi det angår relativt få.

Forbedring med stort sykehus

Ser man dette opp imot det alternativet som ressursgruppa har gått inn for med ett stort sykehus på Mo, vil Sør-Helgeland komme nesten like godt ut som i to-modellen og graden av kompensasjon vil være beskjeden til de som kan komme verre ut. Folk i Sandnessjøen vil oppleve det som en forverring. I hvilken grad det skjer avhenger av kompensasjonstiltakene som måtte bli iverksatt overfor det området. For folk i Vefsn blir det hipp som happ om man må på sykehus på Mo eller i Sandnessjøen.

Det vil i praksis være en forbedring for folk i Vefsn å komme på et større sykehus med mer kompetanse. I dette alternativet vil alle som bor nord for Korgfjellet oppleve det som en forbedring. Alternativet med ett stort sykehus på Mo betyr at de som bor rundt Sandnessjøen, ca. 12900 personer, nok vil oppleve å få det verre. Dette tallet kan reduseres noe fordi et distriktsmedisinsk senter kan sees på som en kompensasjon til de som får det verre.

Ser man på alternativet med et stort sykehus lagt til Sandnessjøen vil de som bor nord for Korgfjellet, ca. 36 200 personer, oppleve en forverring mens som de andre områdene kommer likt ut ift. til to-modellen.

Forverring for flere

Konklusjonen så langt blir derfor at et stort sykehus i Sandnessjøen vil føre til en forverring for ca. 46 % av innbyggerne på Helgeland, mens en lokalisering av det store sykehuset til Rana vil føre til en forverring for ca. 16 %. Det vil i praksis være umulig å tenke seg at man skal investere 4–5 mrd. kroner i ny sykehusstruktur med et slikt resultat der nesten halvparten av inn byggerne på Helgeland kommer verre ut.

Spørsmålet blir så om det er finansielle ressurser i Helgelandssykehuset til å etablere en to-modell. Det er ikke mulig å besvare nå, og vil avhenge av hva det koster å investere både i Rana og Sandnessjøen, bygge et distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund og gjøre tilpasninger i Vefsn, og samtidig foreta en betydelig opprustning av de prehospitale tjenester, samt en kraftig opprusting av psykiatrien. Det er gode grunner til å ha sine tvil om det.

Nest beste likevel

Da er spørsmålet om ikke det nest beste kommer inn fordi helseforetaket kan mangle nødvendig finansiell styrke til å gjennomføre det ideelle. Erfaringene med å bygge et stort sykehus på ei helt ny tomt er at det blir dyrt og at kostnadene sprekker. Da blir det nest beste å bygge ut der man er nå. Det blir sannsynligvis billigere å bygge ut på Mo enn i Sandnessjøen fordi det er billigere å bygge ut det store sykehuset enn å bygge ut det mindre rett og slett fordi bygningsmassen må utvides mindre på det store enn på det lille sykehuset.

Min konklusjon er at selv om en to-modell kan være å foretrekke er det et spørsmål om ikke ressursgruppa likevel får rett, nemlig at et stort sykehus på Helgeland lagt på Mo er det beste og den eneste løsningen det er penger til. Denne konklusjonen styrkes når kompetanse og kostnader blir tillagt avgjørende vekt. Fra et velferdsteoretisk synspunkt blir det feil å legge det store sykehuset til Sandnessjøen og lage et DMS på Mo fordi nær halvparten av befolkningen på Helgeland da kommer dårligere ut. Dessuten blir sannsynligvis det en dyrere løsning. Det er solid økonomisk teori for å understøtte den konklusjon ressursgruppa har kommet til.

Per Waage

Cand. Oceon

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags