Jeg blir rystet over kommentarer om at vi ranværinger grafser til oss alt

Av
DEL

LeserbrevI dag sitter jeg og tenker på den betente sykehussaken, og hvor ett stort sykehus skal bygges. Jeg har notert og lest et utallig stygge kommentarer fra såkalte voksne mennesker på sosiale mediene ang. dette.

Jeg tidvis skjemmes over enkelte uttalelser og resonnement ang. oss ranværinger, jeg blir rystet over kommentarer som at vi ranværinger grafser til oss alt ... Spørsmålet da er til alle de som kritiserer oss over dette, fikk dere ikke med dere hva som ble sagt under prosessen? Det er faktisk ekspertise som er hentet inn som skal ivareta kommunene det gjelder. Som samlet skal komme fram til en konklusjon hvor dette storsykehuset skal ligge. Det er faktisk ikke vi ranværinger som har bestemt dette ...

Men nok om den saken. Jeg vil nå snakke om realitet. Jeg har en datter som er og har vært kronisk syk siden hun var spedbarn. Vi har flydd inn og utav sykehus i 17 år og vi er enda ikke ferdige.

Jeg vil ut ifra mitt ståsted fortelle litt om mine opplevelser. Vi har flakset inn og ut av alle avdelinger som ikke ligger i Rana, som øre, nese, hals i Sandnessjøen, nevrolog og urolog i Mosjøen, spesialist innenfor kjeveortopedisk i Bodø, hudlege i Mo, Mosjøen og Trondheim, nå spesialist på øye i Tromsø som vi skal på.

Dette har vi gjort i mange år nå. Dette har vært en belastning for både meg som mor og min datter. Dette har kostet både mentalt og økonomisk. Vi har vært en kasteball i Helse-Norge i en årrekke, og så sitter det noen som ikke forstår hvor viktig det er å få til ett stort sykehus slik at en pasient kan bli ivaretatt på best mulig måte. Dette gjelder for alle. Men tenker at enkelte kanskje skulle ha hatt et kronisk sykt familiemedlem slik at de vet hva de snakker om før de fyrer ut av seg eder og galle, istedenfor å kaste skitt på hverandre. Tenker at ekspertisen må få jobbe med det de kan, og oss andre normale innbyggere gjør det vi er best på.

Hvor sykehuset ender opp er for meg klinkende likegyldig så lenge det kommer ett sykehus som kan huse faktisk ekspertise innafor alle fagfelt slik at man kan unngå tilfeller som jeg lever med. Dette ivaretar pasientene på best mulig måte. Dette vil jeg tro kalles å samarbeide slik at best mulig struktur blir vedtatt.

Randi Pedersen 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags