Hvis du er så heldig at du har fått tak i reker til helga, så kan det jo være kjekt å vite at det er mange viktige rekefelt her på Helgeland, inkludert i Ranfjorden

KOS: Reker er en sikker vinner om sommeren. Seniorforsker Maiken Bjørkan jobber for å tette kunnskapshullene om rekene langs norskekysten. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

KOS: Reker er en sikker vinner om sommeren. Seniorforsker Maiken Bjørkan jobber for å tette kunnskapshullene om rekene langs norskekysten. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Av
DEL

HelgetankerHar du spist reker i sommer? Da er du ikke alene. Det er mange som forbinder reker med lyse sommerkvelder og trivelig selskap. Det er noe eget med å handle reker fra fiskeren som selv har fanget og kokt delikatessen om bord i båten. Vi er så heldige på Helgeland at vi fortsatt har en del som driver rekefiske, selv om det stadig blir færre som driver med nettopp dette fisket.

En viktig årsak til nedgangen i antall fiskere er at det er mindre reker å få langs kysten. Så hva er årsaken til nedgangen i rekebestanden? Dette er et spørsmål som har vært oppe i media på ulike måter de siste årene. Rekefiskerne var tidlig ute med å koble nedgangen til etableringen av oppdrett generelt og bruk av lakselus-midler spesielt. Etter hvert har flere studier gjennomført av blant annet Havforskningsinstituttet, IRIS og Akvaplan Niva bekreftet noen av sammenhengene mellom reker og bruk av lakselusmidler.

Dypvannsreka, eller Pandalus borealis på latin, er utbredt langs hele norskekysten

Jeg skal ikke gå inn på hva disse er i detalj her, men det er viktig å forstå at både lakselus og reker er krepsedyr, derfor påvirkes reker også av disse kjemikaliene. Samtidig er reka del av et komplisert økosystem. Det vil si at det er mange ting som påvirker konsentrasjonen av reker, som dybde, temperatur, andre arter som spiser reker og ikke minst fiskeri.

Dypvannsreka, eller Pandalus borealis på latin, er utbredt langs hele norskekysten. Fisket etter dypvannsreka pågår også i Nord Atlanteren og er et stort og viktig fiskeri, mens det langs norskekysten pågår småskalafiske som kun har lokal betydning. Denne norske dypvannsreka langs kysten vår har verken blitt overvåket eller estimert, og vi vet derfor ikke hvor stor bestanden faktisk har vært eller er. Derfor er det også vanskelig å si noe om eventuelle endringer i bestanden.

Derfor har jeg i sommer kjørt langs kysten vår i finværet og intervjuet rekefiskere

Men dette prøver vi nå å endre på. Mens du kanskje har spist reker i sommer, har jeg forsket på rekenes utbredelse her i Nordland og Troms. Sammen med blant annet Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har Nordlandsforskning et prosjekt for å dekke kunnskapshullene om kystrekebestanden. Det som gjør prosjektet utrolig spennende er at vi skal gjøre dette ved hjelp av de lokale ekspertene – det vil si rekefiskerne. Det er ingen selvfølge, siden det ofte er forskning og ikke fiskernes erfaringsbaserte kunnskap som brukes i fiskeriforvaltning.

Derfor har jeg i sommer kjørt langs kysten vår i finværet og intervjuet rekefiskere. Jeg har mange gode kollegaer med samme oppdrag som sitter i Bergen, Bodø og i Tromsø. Vi er langt fra ferdige, og det blir spennende å se hva resultatet blir: er det noen rekefelt som mangler i kartløsningen til fiskeridirektoratet? Er det noen endringer i rekebestanden de siste årene? Og hva kommer disse endringene av? Dette er bare noen av spørsmålene vi håper å få svar på.

Fiskeri er fortsatt en viktig næring på kysten

Kysten er viktig for næringsutvikling, og Helgeland har nasjonal betydning for at vi skal nå målene om blå vekst innen oppdrett. Samtidig er det økende konkurranse om plass på kysten, og vi kan forvente flere konflikter fremover knyttet til hvilke aktiviteter som skal prioriteres. Dette gjelder særlig når noen aktiviteter, som vindmølleparker eller oppdrettsanlegg, monopoliserer bruken av et område.

Fiskeri er fortsatt en viktig næring på kysten, og selv om rekefisket ikke har stor økonomisk betydning nasjonalt slik som for eksempel skreifisket, så har reka en viktig plass i matkulturen vår og den har en viktig rolle i økosystemet.

Hvis du er så heldig at du har fått tak i reker til helga, så kan det jo være kjekt å vite at det er mange viktige rekefelt her på Helgeland, inkludert i Ranfjorden. Og hvis du tenker at rekesesongen er over, så må du tenke om igjen: flere fiskere påstår at reka er enda bedre på vinteren. Men det blir et spørsmål jeg overlater til den enkelte å finne svar på.

God Helg!

Maiken Bjørkan

Seniorforsker

Majken Bjørkan forteller om forskningsprosjektet der de skal finne ut hva som skjer med kystreka.
Marthe Stoksvik

Majken Bjørkan forteller om forskningsprosjektet der de skal finne ut hva som skjer med kystreka. Marthe Stoksvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags