Det er åpenbart at kunnskapen får en strategisk rolle når sterke politiske og økonomiske interesser står på spill

NYSGJERRIG: Forskningsdagene er viktige møtesteder for å gi folk et bedre innblikk i hva forskning er og hva forskere gjør, skriver Maiken Bjørkan. IllustrasjonsFoto:  Beate Nygård Johansson

NYSGJERRIG: Forskningsdagene er viktige møtesteder for å gi folk et bedre innblikk i hva forskning er og hva forskere gjør, skriver Maiken Bjørkan. IllustrasjonsFoto: Beate Nygård Johansson

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

HELGETANKERHva gjør egentlig en forsker? Dette spørsmålet har jeg fått mange ganger siden jeg begynte i Nordlandsforskning, og særlig i forbindelse med forskningsdagene som arrangeres i september over hele landet.

Med etableringen av Campus Helgeland og en rekke forskningsmiljø skjer det også mer på Helgeland under forskningsdagene, både i klasserom hvor elevene kan låne en forsker og med en rekke andre arrangementer.

Innblikk i hva forskning er

Forskningsdagene er viktige møtesteder for å gi folk et bedre innblikk i hva forskning er og hva forskere gjør. Nord-Norge er en region hvor det på flere områder er det behov for å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning, slik at man er i bedre i stand til å møte nye og gamle utfordringer og muligheter.

En bedre innsikt i hva forskning er, er særlig viktig når det gjelder komplekse spørsmål der det ikke nødvendigvis er noe svar med to streker under, siden verdier og følelser er viktige i saker som lokalisering av sykehus, om det skal åpnes for oljeutvinning i Lofoten og hvor vi skal tillate oppdrettsanlegg. Det er ikke alltid nok å få fakta på bordet.

Som jeg skriver i en kronikk i Morgenbladet (25 august, «Riper i Laksen») sammen med to kollegaer, er det et økende behov med en forventningsavklaring om forskningens rolle når den skal være med å løse politiske kontroverser: «Samfunnet har høye forventinger til forskningsbasert kunnskap. Mange tar for gitt at politikk og forvaltning skal basere seg på objektiv, sikker og verdinøytral viten. Samtidig er det åpenbart at kunnskapen får en strategisk rolle når sterke politiske og økonomiske interesser står på spill, særlig når den forskningsbaserte kunnskapen ikke er fullstendig».

Debatten om forskning og oppdrettsnæringen den siste tiden er ett av mange eksempler på vitenskapelig usikkerhet som er med på å utfordre vår eksisterende tenkning og forventninger til forskningsbasert kunnskap.

Jakten etter å tette kunnskapshull

Samtidig er det viktig å skille mellom «tradisjonell» akademia og anvendt forskning. Innen tradisjonell akademia er usikkerhet et gode som inspirerer forskere til å jakte på kunnskap og tette kunnskapshull man selv velger. Ja, det er faktisk usikkerhet som kan sies å drive forskningen fremover og forskerne bidrar til en «kunnskapsallmenning».

Innen anvendt forskning derimot, er situasjonen ofte en annen. Forskere som jobber med å gi råd til forvaltningen for eksempel, skal finne de beste svarene basert på den tilgjengelige kunnskapen der og da. Problemstillingene er gjerne akutte, komplekse og kontroversielle slik at usikkerheten ikke lar seg fjerne. Likevel må vi ha svar på hvor store utslipp vi skal tillate fra industrien, mye fisk vi kan fiske, hvor mange lakselus vi skal akseptere og om vi skal tillate oljeboring. Vi må stadig ta valg basert på usikkert grunnlag.

Mitt poeng er vi som samfunn må lære å forholde oss til usikkerhet. Kunnskapshull lar seg ikke nødvendigvis tette, og den vitenskapelige usikkerheten blir større i takt med at problemstillingene blir mer komplekse. Usikkerhet i forskning kan alltid misbrukes og tas til inntekt for ulike politiske syn. Dette krever mer av hver enkelt av oss. Vi må integrere denne typen kritisk tenkning i skolen, og ikke minst er det viktig med tiltak som forskningsdagene. Vi må rett og slett øve oss på å forholde oss til usikkerhet, og da må vi også snakke om hva vi egentlig kan forvente av forskning i ulike kontekster. Ofte vil usikkerhet være en del av ligningen.

Produsere tall, grafer og ord

Så hva gjør egentlig forskere? En forskers hverdag består ofte av å produsere tekst. Tekst som tall, grafer eller ord. Siden jeg er antropolog får jeg også gjøre mye feltarbeid. Det betyr at jeg må tilbringe tid i felten der jeg skal studere et fenomen, observere og intervjue informanter. Hovedsakelig forsker jeg for tiden på usikkerhet i kunnskapsbasert forvaltning med fokus på oppdrettsnæringa. I den forbindelse skal jeg tilbringe tre måneder i Skottland, og gleder meg til å være eventyrer i ukjente farvann.

I år er jeg derfor ikke på forskningsdagene men håper at mange benytter seg av tilbudene. Kanskje noen til og med blir fristet til å bli forsker? Da kan du bidra til kunnskapsallmenningen og til å svare på samfunnsspørsmål. Begge deler er viktig, samfunnsnyttig og utrolig morsomt.

God helg!

Maiken Bjørkan

Seniorforsker Nordlandsforskning

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags