Timene foran sykehuset på Selfors lørdag 30. november er et av mine sterkeste øyeblikk som ranværing

Av

Riktignok var det mørkt. Og det var sur vind. Og bitende kaldt. Men samholdet og varmen fra 10.000 mennesker oppveier alt annet, skriver ordfører Geir Waage i Helgetanker.

DEL

Helgetanker Samfunnsbygging er krevende for utålmodige mennesker. Det tar generasjoner å bygge opp et levedyktig, nordnorsk bysamfunn. Når noen går til angrep på byggverket varmer det å se at en samlet befolkning stiller opp for det de er glad i.

Timene foran sykehuset på Selfors lørdag 30. november er et av mine sterkeste øyeblikk som ranværing. Riktignok var det mørkt. Og det var sur vind. Og bitende kaldt. Men samholdet og varmen fra 10.000 mennesker oppveier alt annet.

Vi flokket oss der, på Selfors, fordi Rana og Nord-Helgeland mobiliserte og slo ring om sykehuset. Selv om vi visste at noen var villige til å ofre sykehuset vårt i en politisk og geografisk kamp, var vi likevel ikke forberedt på at syv av elleve styremedlemmer i Helgelandssykehuset skulle stemme for å avvikle sykehuset vårt.

Geografi

At ordførere sør på Helgeland over lang tid har kjempet for å legge ned sykehuset i Mo i Rana har vi definitivt fått med oss. Men vi trodde likevel et foretaksstyre skulle lytte mer til den faglige ressursgruppa og den administrative ledelsen ved Helgelandssykehuset. Vi hadde et håp om at bostedsadresse og geografi skulle bli mindre viktig enn de faglige vurderingene.

Kort tid etter det dramatiske vedtaket, mobiliserte innbyggerne. Alle ville vise Norge at dette aksepterer vi rett og slett ikke. Vi lar ingen legge ned fødeavdelingen, akuttfunksjonene og resten av tilbudet ved sykehuset i Rana uten kamp.

Jernverket

Derfor stilte vi opp. Og derfor valgte jeg å trekke de lange linjer da jeg forsøkte å sette ord på hva byen vår følte denne iskalde lørdagen sist i november.

Jeg sa at byen vår en gang var liten. Helt til Norge ville skape historie her. Helt til Jernverket 10. juli 1946 ble vedtatt etablert. Av Stortinget. Og fortsatte slik:

«73 år senere er Rana blitt stor. Nord-Norges tredje største by. Med en av Norges største industriklynger. Med et næringsliv i verdensklasse. Med bedrifter som hver dag skaper verdier. Med arbeidsfolk som sørger for å holde hjulene i AS Norge i gang. I disse dager opplever vi det verste angrepet mot Rana siden Jernverket ble truet av nedlegging. Den gang reiste vi oss og skapte en industripark hele Norge nyter godt av. Vi lot oss ikke legge ned. Det samme skal skje denne gang. Vi nekter å legges ned.»

10.000

Jeg vet ikke hvor langt ordene nådde ut. Men det jeg vet er at synet av 10.000 mennesker i Mo i Rana gjør inntrykk. Hver og en som stilte opp var med på å sende en beskjed til beslutningstakere og til Norge: Vi sier nei til nedleggelse. La lokalsykehuset på Nord-Helgeland leve!

Kort tid etter det sterke møtet med 10.000 ranværinger gikk turen til Bodø. Der ble vi raskt møtt av et helt annet og mer samfunnsbyggende vedtak: Fylkesrådet vil videreføre en struktur med to sykehus på Helgeland. Få dager senere sa fylkestinget akkurat det samme.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll sa på Helse Nord sitt styreseminar at fylkestinget hadde konkludert med at det ikke var regionalpolitisk bærekraftig med ett sykehus på Helgeland.

To i ett

Nå går altså denne beslutnings-stafetten mot slutten. Onsdag denne uka la administrerende direktør Lars Vorland fram Helse Nord-administrasjonens innstilling: To sykehus på Helgeland der det akuttkirurgiske tyngdepunktet fortsatt vil være i Rana med både generell kirurgi og ortopedi.

Forslaget er nokså likt det vi i Rana har argumentert hele tiden. Hadde Helgeland vært eget fylke ville vi vært det åttende største i Norge. For å gi befolkningen likeverdige helsetjenester trenger vi to sykehus. Ett i Mo i Rana og ett i Sandnessjøen.

En løsning med to sykehus er den mest økonomisk bærekraftige. Det gir muligheter for å investere i gode tjenester for innbyggerne på hele Helgeland. Det er den løsningen som gir minst transportbehov og derfor også framstår som den beste løsningen for miljøet.

Sentralisering

Mens ordførerne i sør i praksis har kjempet for en gigantisk sentralisering og nedleggelse, har vi gjort det motsatte: Bygg på de strukturer vi har, og skap samlende løsninger som gir alle et akseptabelt tilbud. Jeg opplever at det er der også Lars Vorland har landet.

Jeg synes han oppsummerte argumentene for denne løsningen usedvanlig godt: «For meg er behovet for sykehustjenester til en økende og stadig eldre befolkning det aller viktigste. Akutt indremedisin er det som haster mest for folk flest og det gjør at det på Helgeland er mest fornuftig med to akuttsykehus».

Modellen innebærer at de to sykehusene skal drives som ett. Kanskje kan det bli starten på et nytt og bedre samarbeidsklima på Helgeland?

Samlende løsning

I neste uke skal styret i Helse Nord gjøre sitt valg. Jeg nekter å tro at styret kan gjøre noe annet enn å lande nært konklusjonen som ressursgruppa, sykehusledelsen på Helgeland, fylkesrådet i Nordland, fylkestinget i Nordland og den administrative ledelse i Helse Nord har anbefalt: At det skal være ett akuttsykehus i Mo i Rana, Nord-Norges tredje største by.

Prosessen så langt har vist at de mer enn 26.000 innbyggerne i Mo i Rana verken vil forstå eller akseptere at sykehuset vårt skal legges ned.

Onsdag denne uka samlet jordmorforeningen flere tusen mennesker til markering for fødeavdelingen. Der møtte også politisk ledelse fra Hemnes, Nesna, og Lurøy opp og viste et samlet Nord-Helgeland.

Men vi har også sagt at innbyggerne sør i fylket skal ha gode tjenester. Det ser heldigvis ut til at den samlende løsningen har slått igjennom.

Jeg håper og tror at styret i Helse Nord og helseminister Bent Høie lar seg inspirere av klokheten hos Lars Vorland: To sykehus drevet som ett. Fordi det gir innbyggerne på Helgeland de beste løsningene.

God helg!


Geir Waage (Ap),
ordfører Rana


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken