Jeg ser ikke at vi kan løse industriens behov uten tilflytting

Miljø: Hundrevis av millioner er investert av prosessbedriftene i Rana i miljøteknologi. Bare Celsa alene har investert 515 millioner, altså over en halv milliard, i løpet av siste tiårsperiode i miljø, energi og produksjonsteknologi, skrive Hans-Petter Skjæran. FOTO: Arne Forbord

Miljø: Hundrevis av millioner er investert av prosessbedriftene i Rana i miljøteknologi. Bare Celsa alene har investert 515 millioner, altså over en halv milliard, i løpet av siste tiårsperiode i miljø, energi og produksjonsteknologi, skrive Hans-Petter Skjæran. FOTO: Arne Forbord

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

HelgetankerIndustri i Rana, versjon 4.0

I august 1987 satte jeg meg på min Vespa scooter med bagen på ryggen og full tank.

Kursen var satt. Etter endt 9-årig grunnskole var jeg klar for Moheia videregåendeskole og hybelliv på Mo. Hemnesberget ligger jo ikke langt fra Mo, men tanken på frihet fra mamma og pappas kontroll og egen hybel fristet mer enn pendling på kronglete veger med buss. Etter ilddåpen første dag med den tradisjonelle skuren av 10-øringer kastet på oss som sølvhagl fra galleriet i aulaen og tilrop av eldre elever, var klasse 1E 1987 klare for tre år med kunnskapspåfyll. Det var spennende å møte nye klassekamerater og deilig å nyte friheten på egen hybel. Samtidig som jeg som 16-åring jaktet på egen identitet, pågikk det tunge prosesser rokket ved Ranas identitet.

Industrihistorien til Rana har vært fortalt og skrevet mange ganger før. På mange vis og i mange medier. Men, den kan ikke fortelles ofte nok og fra mange vinkler nok. Den 7. juni 1988 var det 30 år siden vi fikk fri av klasseforstander Knut Enoksen for å delta i demonstrasjonen mot Stortingets vedtak om å legge ned Jernverket.

Sentrum var stappfullt. Det anslås at omlag 10.000 av oss var der i et siste forsøk på å stoppe forslaget. Ivar Hartviksens kjente fotografi fra sentrum denne fine forsommerdagen synliggjør dette godt. Den 9. juni, to dager etter demonstrasjonen kom vedtaket som selvfølgelig ble tungt mottatt, selv om det fulgte med en kraftig omstillingspakke.

Lufta på Lillehammer som er en by med innlandsklima, hadde i vinter flere perioder med mer svevestøv enn Mo i Rana

Ekstra tungt var det nok i «røde» Rana at det var Arbeiderpartiet som iverksatte vedtaket. Selv om Høyre ved Willoch og Syse hadde dekket bordet. Som 17-åring hadde jeg et enkelt syn på vedtaket. Jernverket var ikke lønnsomt, det forurenset. Det hadde ikke livets rett. For en gutt på tur til å bli mann var det helt naturlig at nedleggingsvedtaket kom. Enkelt og greit! Jeg er født i 1971. Min årgang og de som kom rett etter representerer nok mange vis en tapt generasjon for industrien. Industrien var ingen vei til en sikker og god inntekt i Rana lenger.

Rana industrien versjon 2.0 oppstod som følge av nedleggingsvedtaket.

Versjon 2.0 har mange aspekter ved seg med blant annet oppstykking til mindre forretningsenheter og internasjonalt eierskap og en viktig tilleggsdimensjon. Miljø og bærekraft!

Det grønne beltet som var rundt Jernverkstomta er i dag bebygd og trafikkert.

Tomta har blitt park. Industripark. Utviklinga av byen og økt biltrafikk gir ekstra utfordringer for virksomhetene i Industriparken og Mo i Rana. Svevestøv er i dag den synlige delen av miljøutfordringen vi har lokalt. Årsaken til den er sammensatt. Industrien feier bokstavlig talt for egen dør med spesialbiler. Mot slutten av årets vinter kom kommunens nye bil seg i feiinga.

De tapte årskullene gjør at vi i dag mangler mellomsjiktet i alderen 40-50 år og må rekruttere stolte multikompetente industriarbeidere til en teknologidrevet grønn stålproduksjon i Rana i et tosifret antall i de nærmeste ti årene frem i tid

Veistøv fra pigghjul og støv fra strøsand utgjør store deler av svevestøv problematikken.

Skylda er ikke fordelt, men industrien har gjort og gjør tiltak og forbedringer kontinuerlig. Etter en uvanlig vinter der klimaet spilte oss et puss og glemte at vi ligger kystnært, og dermed fylte på med en lang sammenhengende tørr kuldeperiode var støvet svært synlig mot ei bleik vintersol.

Samtidig var det ikke mer enn tre dager med overskridelser av svevestøv i vinter. Lufta på Lillehammer som er en by med innlandsklima, hadde i vinter flere perioder med mer svevestøv enn Mo i Rana. Så, kan du spørre deg selv om det er industri i OL-byen? Byen er faktisk kjent for industrivegring og mangel på industri. Men, svevestøv det har de! Den mindre synlige delen er utslipp av tungmetaller og dioksiner.

Når Celsa overtok Fundias virksomhet i 2006 var det årlige utslippet av kvikksølv til luft over 150 kilo årlig. I dag har vi en øvre utslippstillatelse på 16 kilo, men renseteknologien vi har investert gjør at vi i dag ligger på 4 til 5 kilo utslipp til luft i året. Langt innenfor Miljødirektoratets utslippstillatelse.

Hundrevis av millioner er investert av prosessbedriftene i Rana i miljøteknologi. Bare Celsa alene har investert 515 millioner, altså over en halv milliard, i løpet av siste tiårsperiode i miljø, energi og produksjonsteknologi. Miljø- og produksjonsteknologiske fremskritt kjøpt som hyllevare, eller gjennom forskning og utvikling i bedriften. Det gjør at vi stadig produserer mer energieffektivt og miljøvennlig. Etableringer av klynger som Arctic Cluster Team har mange prosjekter med miljøgevinster som fokusområder. Dette gjør at vi kun har sett en brøkdel av hva som faktisk går å få til når man deler kunnskap og kompetanse. Som HMS-sjef i en stor bedrift i Rana er jeg trygg på at miljøutfordringene som er løst og som vi skal løse er solide, innovative og viktige som en del av merkevaren Rana.

Den 7. juni 1988 var det 30 år siden vi fikk fri av klasseforstander Knut Enoksen for å delta i demonstrasjonen mot Stortingets vedtak om å legge ned Jernverket

Som personalsjef i en høgteknologisk bedrift med behov for ansatte med ulik kompetanse ser jeg større utfordringer. Jeg ser ikke at vi kan løse industriens behov uten tilflytting, heimflytting lokal ungdom som satser på industrien som karrierevei. Samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og industrien på Helgeland er viktigere enn noen gang for å tilrettelegge for riktige utdanningsmuligheter. Mobiliteten for ungdom i aldersgruppa er lav.

Å bo på hybel er for spesielt interesserte. Linjevalget blir sekundært. Å bo heime i vante omgivelser med aktivitetstilbud som er kjente er primært. De tapte årskullene gjør at vi i dag mangler mellomsjiktet i alderen 40-50 år og må rekruttere stolte multikompetente industriarbeidere til en teknologidrevet grønn stålproduksjon i Rana i et tosifret antall i de nærmeste ti årene frem i tid. Ranaregionen etter omstillingsvedtaket er en suksess. 30 år etter nedleggingsvedtaket fremstår Rana som et regionalt lokomotiv.

Et samfunn med god balanse mellom statlig og privat virksomhet.

Et samfunn med høg andel kvinnelige sysselsatte.

Et samfunn med et assortert kompetansebehov innenfor ulike sektorer.

Et samfunn på med industri som vekstfaktor.

Denne gangen med det grønne skiftet, internasjonalt langsiktig eierskap og kompetanse som bærebjelker, og industri 4.0, med sensorer, Big data og kunstig intelligens som verktøy.

God helg!

Hans-Petter Skjæran

HR/EHS Manager, Celsa Armeringsstål AS

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags