Tenk om alle gode krefter på Helgeland hadde støttet og arbeidet for Hauanprosjektet fra det tidspunkt det ble klart at dette var eneste mulige sted?

Av

Årene er gått og tiden kan ikke skrus tilbake, men jeg tilhører de som tror på et Helgeland før og etter at storflyplassen er realisert, skriver Lisbeth Flågeng i Helgetanker.

DEL

HelgetankerUtdebattert vil kanskje noen si?

Mange debattinnlegg og kronikker har de siste ukene og månedene dreid seg om nettopp mulighetens region – Helgeland. Mange velskrevne som er lett å slutte seg til. Teamet er ikke utdebattert før vi ser en endring i kultur og holdninger hos oss som bor her.

Helgeland har alt!

Etter seks uker på verdens vakreste kyst med rammebetingelser som selv den sterkeste ateist kan bli religiøs av er det fristende å sette et endelig punktum bak setningen. Temperaturer godt over 20-tallet, svartstille hav, kritthvite strender, konsert på toppen av Lurøyfjellet med Træna og Lovund som bakgrunnsscene – over 300 fornøyde publikummere som fikk lønn for strevet opp i over 30 graders varme. Helgelands popularitet som turistdestinasjon er stigende, flere og flere har sett hva regionen har å by på som feriemål – unike opplevelser, mer og mer tilrettelagt. Vega trappene og Rødøyløva er bare to gode eksempler på det.

Så langt alt vel – naturen og de mulighetene Helgelandskysten og turmålene i innlandet byr på er unik. Helgelendingen er ganske sikkert et godt vertskap, gjestfri med en økende entusiasme for egen region. De som kommer på besøk trives her. Det er gjenklangen som høres når jeg treffer besøkende både fra innland og utland. Begeistringen er stor.

Hva er da vår felles utfordring - om vi skulle samles om en?

I flere titalls år har Nord-Norge og Helgeland sakket akterut i forhold til befolkningsutvikling sammenlignet med Norge totalt sett. Vi blir eldre og eldre. Konsekvensene gir seg ulike utslag – det gir ikke bare behov for endringer i skolestrukturer, det byr også på problemer for våre livsviktige industribedrifter som strever med tilstrekkelig tilgang på kompetente lærlinger. Arbeidsledigheten er rekordlav, langt lavere enn landsgjennomsnittet, faktisk øker utfordringen med å skaffe relevant arbeidskraft på flere områder. Problemstillingen har vært påpekt i en årrekke i mange sammenhenger – Erlend Bullvågs konjunkturbarometer, Helgeland Sparebanks års – og delårsberetninger. I siste halvårsrapport fra vår lokale sparebank påpekes befolkningsutviklingen som den eneste utfordringen for regionen. Ellers går alt på skinner, investeringslysten er på plass, Helgeland som eksportregion er gull verd for landet, boligprisene holder seg fortsatt på et forholdsvis lavt nivå og bo-utgiftenes andel av en families lønnsinntekt er vesentlig lavere på Helgeland enn i de mer sentrale deler av landet. Det grønne skifte tas på alvor og vi er mange som ønsker Freyr og dets eiere hjertelig velkommen til Mo i Rana. Arbeidsplasser er som kjent en grunnleggende forutsetning for en regions utvikling.

Hvorfor er det da slik at vi mangler tilvekst av unge i viril alder? Hvorfor strever vi med å få kvalifiserte søkere til flere stillinger? Er det noe vi som bor her kan gjøre for at Helgeland skal bli mer attraktiv og vinne ungdommen som er på jakt etter stedet de skal etablere seg på? Jeg antar de fleste er enige i at det ikke finnes ETT svar på disse spørsmålene. Det er en sammensatt problemstilling. I tidligere situasjoner har jeg tillatt meg å gi en generell uttalelse om at Helgeland som region ville vært i ”verdensklasse” om vi hadde samarbeidet om de sakene som har størst betydning for vår utvikling istedenfor å motarbeide og framstå som det lokale Balkan. Jeg tør å påstå at det beste eksempelet på det er storflyplassen. På tross av ”flyskam” og fokus på CO2-utslipp er det likevel et faktum at de fleste av oss ønsker å gjøre transporttiden kortest mulig fra a til å.

For mange unge mennesker er det å ha en storflyplass i nærheten en rammebetingelse ved valg av etableringssted. Helgeland er ikke på lista over alternativer før dette tilbudet er på plass. Nå nærmer vi oss heldigvis tidspunkt for at spaden skal settes i jorda, men du verden – flere år for sent. Tenk om alle gode krefter på Helgeland hadde støttet og arbeidet for Hauanprosjektet fra det tidspunkt det ble klart at dette var eneste mulige sted? Årene er gått og tiden kan ikke skrus tilbake, men jeg tilhører de som tror på et Helgeland før og etter at storflyplassen er realisert. Ikke bare vil vi se at attraktiviteten øker og flere unge vurderer å flytte hit, vi vil også oppleve økt turisme og større etableringsvilje fra private bedrifter. Det blir en vinn vinn situasjon for hele Helgeland. Håpet er at alle etter hvert vil se de mulighetene dette vil gi.

Storflyplass er sjølsagt alene ikke nok til å snu trenden i befolkningsutviklingen og dermed fjerne de dystre skyene i demografien i vår region. Vi må være offensive og legge til rette for private etableringer, tåle endringer og arbeide aktivt for å få vår del av de offentlige etableringene. Ikke alle av oss kan bidra i de sammenhengene, men det alle bør spørre seg om er ”hva kan jeg bidra med?”

Helgelands omdømme utenfor Helgeland er et resultat av mange ting. Det er et tema som krever en særskilt refleksjon noe jeg kanskje kommer tilbake til på et senere tidspunkt, men det som for meg synes åpenbart er at hver og en av oss Helgelendinger må ta ansvar for og forstå at de holdninger vi gir uttrykk for, måten vi framstår på, hvordan vi omtaler naboen både har betydning for neste generasjon og påvirker den kulturen vi har i regionen som igjen skaper det omdømme vi har!

Tilbake til befolkningsutviklingen og hva som har betydning når unge (eller eldre for den saks skyld) skal velge eller endre bosted: Kanskje er omdømme dråpen på vektskåla i konkurranse om alternative steder? Vi har et allsidig næringsliv, vi har etter hvert mange alternative studiemuligheter, vi har relativt god barnehagedekning, tilgjengeligheten til boliger er bra, vi har verdens vakreste natur enten det er kyst eller fjell – men vi sliter med en kultur som ikke er bra for regionen og som har gitt oss et omdømme som for mange ikke frister. Det bør være til ettertanke for alle.

Om du fortsatt leser får du min utfordring: Hva kan du gjøre for at regionens omdømme skal endres fra ”Balkantilstander” til noe i retning av at ”på Helgeland der har de en god samarbeidsånd” med etterfølgende setninger som ”se hva de har fått til”. Det gjør seg ikke selv, det krever bevissthet og ekte vilje.

God høsthelg!


Lisbeth Flågeng

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags