Jeg tror ikke de hadde regnet med at Helgeland – regionen med kranglefanter og nabokriger – kunne stå samlet i en sak. Det gir håp for fremtiden

Myra: Kristian Sivertsen startet plateselskap for å gi unge artister en mulighet til å bli hørt.

Myra: Kristian Sivertsen startet plateselskap for å gi unge artister en mulighet til å bli hørt.

Av

Nedleggelsen av Nord Universitet Nesna bør være en en påminner om at vi Helgelendinger skal alltid selv stå ved roret og sette kursen for fremtiden og utviklingen i vår egen region. Det er vi som har ressursene, det er vi som kjenner forholdene og det er vi som kan leia som får oss trygt i havn, skriver Kristian Sivertsen i Helgetanker.

DEL

HelgetankerDet er sol og sommer. Vi befinner oss i et annet Helgeland enn det vi ser de andre 48 ukene i året. Vi tar på oss kun shortsen om morgenen og går ut for å drikke morrakaffen i sola. På Ner-Nesna yrer det av folk fra hele verden som kommer og skal med ferga - 100 000 mennesker bruker fergene på Nesna i sommermånedene. Havblikk Camping er smekkfull, vannsklia i full drift, softismaskinen på NYT har gått varm og småbåthavna fylles av daycruisere med byfolk hvor gordonsetteren er den eneste med redningsvest ombord. Alt er slik det skal være med andre ord.

Vi bor midt i et postkort og befinner oss plutselig inni Kai Larsens Sang te Helgeland: «Ja kom hit om sommarn når vi ligg i sola, her kan du finn di eiga strand».

Vi nordlendinger er rare på den måten at vi har et gen som gjør at vi glemmer været. Alle sommerene jeg kan huske har vært bra. «Ja i fjor va det en kjempesommer» pleier vi å si. Men oversatt i mer jordnær statistikk er det kanskje 7-12 soldager med temperatur over 20 grader, om vi var heldige. Det er et type ukuelig positivistisk tankesett som gjør det levelig å bo her, rett under polarsirkelen. Jeg har mange ganger tenkt at den måten å tenke på kunne vi anvendt på flere ting. De gangene jeg har fått fortalt at det er mye drittvær her, er det fra innflyttere lenger sørfra. De hører også gjerne ting jeg overhodet ikke legger merke til, som for eksempel måsen.

Nei den vakre hvite fuglens skrik og skrål høres ikke og Hurtigrutas signalhorn forsvinner inn i det daglige. Den lille hvalen Nisa svømmer forbi hver gang vi er ute på havet og fisker, og havørna kommer ofte sammen med måsen når man gjør til fisken på vei hjem. Når vi har sene sommernetter ute i øyene hender det seg bare slik at sola dypper så vidt ned i fjorden før den er på full veg oppover igjen, klar for en ny dag. Vi gjør strandhugg på Bøle på Tomma, eller ute på Sandvær eller Kvitvær – garantert uten en annen sjel i nærheten. Alle disse fenomenene og opplevelsene er hverdagslige for oss som bor her på kysten av Helgeland, og har vært det så lenge det har bodd folk her.

Jeg føler meg heldig som får ta med folk ut på Helgelandskysten i RIB gjennom jobben min i Visit Nesna i sommer. Heldig fordi vi har muligheten til å vise frem det vi har rundt oss, får fortelle ekte historier om folket som har levd her ute og får gode tilbakemeldinger på det vi gjør. Men ikke minst heldig fordi vi får et lite innblikk i hvordan folk utenfra ser og opplever det som er dagligdags for oss: naturen, historien, kulturen og mulighetene som ligger rett utenfor stueveggene våre. Vi er nok så blind på våre egne omgivelser at det må folk fra Taiwan, Brasil og USA til for å virkelig få opp øynene våre for hvor bra det er på Helgeland.

Det gode med satsningen på reiselivet og spesielt opplevelsesnæringen på Helgeland i årene som kommer er at de som står for satsningen er små, og mellomstore bedrifter som leverer genuine opplevelser i de områdene man bor og lever i hele året. Det er ikke mulig for større aktører å komme utenfra levere disse opplevelsene på samme måte så lenge kravene fra turister blir større med tanke på at det skal være ekte opplevelser, og ikke utstoppa rein eller isbjørner. Alle reiselivsbedriftene på Helgeland er helt avhengig av samarbeid med de andre aktørene rundt for kompetanseutveksling og for å lage bedre tilbud sammen, og det igjen skaper et enormt mulighetsrom for en helhetlig utvikling av destinasjonen Helgeland slik at det kan skapes flere arbeidsplasser i årene som kommer. Man har den holdningen at når nye aktører etablerer seg, blir kaka større for alle – og man blir flere som bidrar til å stoppe turistene på gjennomreisen for å bruke våre tilbud, og kanskje bli noen dager lenger.

Nå om dagen lever man på en slags kollektiv lykkerus. Vi har hatt sol i over en uke og den gode stemninga er til å ta og føle på. Vi tillater oss å glemme for et lite øyeblikk de mørke skyene som kom fra NORD og har omringet Helgeland og preget oss i vår og inn i sommeren. Den typen skyer og vær er av sorten vi Helgelendinger sent kommer til å glemme. Vi ble av Nord universitet skjært inn til beinet før vi ble veid og funnet for lett. Det var et spill som var rigget og umulig å vinne. Velsignet av en liberalistisk og avleggs new public management-frelst regjering kunne de kappe av et vitalt organ for å bli mer bærekraftig. Historien ble smidd av et kommunikasjonsbyrå og repetert til det uendelige. Det var ikke ekte. Det var ikke genuint. Det var løgn. Tilbake står en hel region uten utdanningstilbud – kun med noen løse lovnader om studier på Mo uten noen form for substans og fagmiljø.

Jeg opplever meg selv som ukuelig optimist, men det holdt hardt å se noe slags form for solgløtt da vi var på Værnes i slutten av juni og overvar den grunne og nøye innøvde styrebehandlingen av studiestedsstrukturen i Nord universitet. Det eneste solglimtet jeg kan se i saken er den enorme støtten og samarbeidet på Helgeland for folkeaksjonen. Jeg tror ikke de hadde regnet med at Helgeland – regionen med kranglefanter og nabokriger kunne stå samlet i en sak. Det gir håp for fremtiden. Vi skal stå sammen i kravet om å ha tilgang på høyere utdanning på Helgeland også i fremtiden. Og kanskje ser vi at et slikt samarbeid kan gagne oss i andre saker også

Saken bør være en en påminner om at vi Helgelendinger skal alltid selv stå ved roret og sette kursen for fremtiden og utviklingen i vår egen region. Det er vi som har ressursene, det er vi som kjenner forholdene og det er vi som kan leia som får oss trygt i havn.

Kristian Sivertsen

Daglig leder i Visit Nesna

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags