Vi foreslår å løfte fram syv prioriterte prosjekter. Disse er så viktige for Rana-regionen, at de vil bli prioritert for å generere vekst

DEL

HelgetankerJeg tror mange kjente både glede og litt stolthet over at vi i Rana hadde befolkningsrekord ved årsskiftet med 26.315 ranværinger. I praksis betyr dette nye kollegaer, økte skatteinntekter, flere barn i skolen, flere på butikken og kanskje noen nye gode naboer.

Ser vi på totalbildet er situasjonen krevende for mange av våre nabokommuner, men også for fylket og landsdelen. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å demme opp for dette er å tilrettelegge for flere arbeidsplasser. Dette er vår viktigste jobb i Rana Utviklingsselskap (RU). Det hjelper godt på at vi har storslagen natur og god plass, men uten arbeidsplasser i særlig næringslivet blir det vanskelig å tiltrekke seg nye naboer og Helgelendinger.

De siste månedene har jeg hatt gleden av å lede arbeidet med å revidere Rana kommune sin strategiske næringsplan. En ny versjon er nå presentert og vedtatt av formannskapet og heter nå formelt sett «Temaplan næringsutvikling». For oss i RU er dette et av de aller viktigste dokumentene i vårt arbeid. Dette er dokumentet som skal vise retning og lede vei. La meg fortelle litt om hva denne planen er og hva som vil bli prioritert fremover.

Først litt om prosessen. I forbindelse med dette arbeidet har vi hatt flere åpne innspillsmøter; på Campus Helgeland, i Utskarpen og i Kroglia. Vi har også hatt en rekke individuelle samtaler med næring og samfunnsliv og vi har bedt om innspill og kommentarer fra våre nabokommuner. Mange har tatt seg tid til å sende skriftlige innspill og jeg ønsker å benytte denne anledningen til å takke alle som har bidratt med konstruktive innspill og til at vårt presisjonsnivå har blitt bedre.

Fra et fugleperspektiv har nå «Temaplan næringsutvikling» tre prioriterte næringsområder. Dette er: 1) Industri 2) Destinasjonsutvikling 3) Offentlig sektor

Det er helt naturlige å begynne med industrien. Rana kommune sin visjon er at vi skal være «Norges grønne industrihovedstad». Dette er en krevende posisjon å ta. For visjonen forplikter. Dette forplikter både når det gjelder omfang, men også når det gjelder innhold. Det å kunne dokumentere reduksjon av utslipp og satsing på sirkulær økonomi vil kunne være utslagsgivende. Derfor er det til stor inspirasjon for oss som jobber med næringsutvikling å møte ledere og ansatte i industribedriftene som hver eneste dag legger ned en imponerende innsats for å nå disse målene. I temaplanen har vi foreslått at det etableres en enda tettere møteplass mellom industri og kommune, gjennom faste møter mellom de folkevalgte og industrien og mellom industrien og Rådmann. Dette er samskaping i praksis og vil bidra til at våre folkevalgte kommer tettere på industriens utfordringer og muligheter.

Destinasjonsutvikling må ses i lys av at vi nå tar høyde for at ny flyplass blir realisert. Det betyr at vi nå må se på hvordan vi utvikler Mo i Rana og regionen som en attraktiv region å besøke. I destinasjonsutvikling så legger vi både besøksforvaltning, fellesgodeutvikling, markedsføring og posisjonering. I tillegg er vi opptatt av å få til et godt samarbeid langt utover Rana sine grenser. Vi må ta hele kommunen i bruk, og hele Helgeland. Det er flere i nord som ligger foran oss i dette arbeidet. Jeg tenker på både Lofoten og Tromsø. Vi skal se nærmere på hva vi kan lære av våre venner lenger nord.

Når det gjelder offentlige virksomheter så er dette en «næring» som er svært viktig for industribyen Mo i Rana. Det å ha arbeidsplasser i offentlig sektor gjør oss rett og slett mer attraktiv for tilflyttere som kanskje har en livsledsager i industrien. Samtidig er det ingen tvil om at offentlig sektor har godt av å utvikle seg utenfor både hovedstaden og fylkeshovedstaden. Det er bare å se til hva de får til på Nasjonalbiblioteket og på NAV her på Mo.

Vi foreslår å løfte fram syv prioriterte prosjekter. Disse er så viktige for Rana-regionen, at de vil bli prioritert for å generere vekst. Dette er ny flyplass, et fortsatt stort sykehus i Mo i Rana, dypvannskai i Rana, utvikling av Nesna Industripark, Campus Helgeland, etablering av batterifabrikk og prosjektet Invest in Rana.

Jeg har lyst å redegjøre for noen av de prioriterte prosjektene som kanskje ikke er så kjent. Nesna Industripark er under utvikling og ligger som navnet tilsier i Nesna kommune. Prosjektet har såpass stort potensial at det vil generere ringvirkninger også til industri og næringsliv i Rana. Vi jobber sammen med Nesna kommune, Mo Industripark, Westcon Helgeland og Nordland fylkeskommune for at større nasjonale selskaper skal etablere seg her. I en tid med stor usikkerhet rundt arbeidsplasser i Nesna er det svært meningsfylt å tilrettelegge for ny næringsvirksomhet akkurat der.

Batterifabrikken har vært kjent en tid og for enhver næringsutvikler er det slike store prosjekter man av og til drømmer om å få jobbe med. Prosjektet er langt fra realisert og ledelsen i selskapet er åpen om at der er flere utfordringer som må overvinnes. Samtidig vet vi at selskapet nå jobber med å styrke sin egen organisasjon. Dette er etter min oppfatning et sunnhetstegn. Vårt anliggende er å bidra til at fabrikken kan realiseres og at vi fra lokalt nivå fremskaffer informasjon, kompetanse, interesse og forankring. Dette er en kompleks og langsiktig øvelse.

Vi vil helt sikkert møte på en rekke utfordringer. Men den som intet våger, intet vinner. Et eksempel på hva vi i RU har bidratt med er å kartlegge tilgang på tomter som er eller kan reguleres til boligformål. I denne omgang har vi sett på tall for Rana, Nesna og Hemnes. For investorene i prosjektet er det for eksempel av betydning om vi har et realistisk potensial til å bygge mange nok boliger. Vi ønsker også å se hvordan lokalt næringsliv kan kobles på prosjektet og om vi kan tiltrekke oss andre i kjølvannet av en slik etablering.

Prosjektet «Invest in Rana» har til hensikt å bidra til nettopp slike etableringer. Vi i RU ønsker å etablere en mer systematisk tilnærming til næringsutvikling ved å jobbe målrettet eksternt, basert på våre lokale fortrinn. I tillegg må vi sørge for at Rana kommune er blant Norges aller beste vertskapskommuner. KS og NHO kåret nettopp Haram kommune og Stavanger til Norges beste vertskommuner for næringslivet. Dette er noe vi ønsker å strekke oss etter.

Det skjer fantastisk mye spennende på næringsfronten. Selv om vi har en plan, er det kun hardt arbeid som gjelder. Rana kommune har som ambisjon at vi skal være en samskapingskommune. Det betyr i praksis at vi må løfte i lag og at vi må ville disse prosjektene. Vi i RU har i denne sammenheng en spesiell rolle som tilrettelegger og pådriver.

Jeg vil påstå at vi er involvert i mange av de store prosjektene i Rana om dagen. Samtidig er vi åpen for innspill og gode forslag til hvordan vi når målene våre. Kontordøra står derfor åpen.

Ha en riktig god helg.

Ole M. Kolstad,
Adm. Direktør Rana Utviklingsselskap

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags