Uten å forstå hva fattigdom betyr, vil vi ligge i en uendelig spiral av kommentarer, tiltak og politiske debatter, som aldri vil føre til en avklaring av problemet

Artikkelen er over 1 år gammel

I Helgetanker skriver Sandra Huezo Davidsen om fattigdom uten hudfarge.

DEL

HelgetankerÅ snakke om fattigdom de siste dager har vært en enorm utfordring i forhold til livskvalitet for innvandrere.

Noen publikasjoner, i aviser, eller statistiker, viser at det finnes et stort antall utlendinger, voksne og barn, som lever i, eller under, fattigdomsgrensen. Dette problemet kan gjøre det mer vanskelig å integrere dem.

To ting, tenker jeg, er det viktigste man da skal snakke om i forhold til fattigdom: Først og fremst at dette ikke kommer automatisk på grunn av hudfarge. En annen, at fattigdom, som konsept, har blitt endret i de siste årene.

Fattigdom er et resultat av mangel av muligheter i samfunnet, uavhengig hvilke hudfarge eller nasjonalitet. Denne påstand kunne være enkel å forstå, men vanskelig å løse. Derfor er det enklere og si «hvem er fattig» istedenfor for å lure på om «hvorfor er de fattige».

Et annet viktig spørsmål er: hva er egentlig fattigdom? Uten å forstå hva dette betyr, vil vi ligge i en uendelig spiral av kommentarer, tiltak og politiske debatter, som aldri vil føre til en avklaring av problemet.

Siden 2010 ble det utlyst en «Global Multidimensional Poverty Index» (MPI). Dette er et dokument fra UNDP (United Nations Development Program), som belyser hvordan folk opplever fattigdom på ulike måter. Her identifiseres det hvordan mennesker har det i forhold til tre «grunnleggende dimensjoner»: Helse, utdanning og livsstandard. Med den nye forskning og visjon er diskusjonen mer synlig og saklig.

Mange er fattig fordi de er ute, minst i en, av de tre dimemensjoner som er nevnt overfor. Dette gjelder ikke bare innvandrere. Dette gjelder oss alle fordi det som er farlig i samfunnet er ulikhet, mer enn hvor mennesker kommer fra.

Så, hvordan skal vi forstå fattigdom fra dette perspektiv? Her kommer et eksempel «hvis et menneske er underernært eller ikke får gå på skole, så er det en mer alvorlig form for fattigdom enn hvis man mangler elektrisitet og telefon der man bor.» Fattigdom begrenser også menneskers mulighet til å leve verdige liv.

Ingen av oss vil være fattige. Ingen vil ikke bare overleve, vi vil leve! Og dette betyr at inkluderingen, eller de samme muligheter for alle, har en spesiell rolle om hvordan fattigdom utvikles. Fattigdom handler om mer enn mangel på penger og mer enn hvilke hudfarger man har.

Med disse klare meningene, må vi spørre oss selv; Finnes det et forhold av fattigdom i Norge på grunn av migrasjon, eller er dette et problem som handler om mangel av muligheter? Jeg vil tro at det siste er mer riktig. Med dette som utgangspunkt, må man definere en politisk respons overfor denne utfordringen. Man må ikke bare se dette med et økonomisk perspektiv. Livet har en verdi som trenger selvutvikling og inkludering.

Fattigdom er et resultat av mangel av muligheter i samfunnet, uavhengig hvilke hudfarge eller nasjonalitet.

Sandra Huezo Davidsen, advokat og skribent i Helgetanker

For noen dager siden sa kommunal og moderniseringsminister: «Norge har ikke råd til å overse kompetanse. I en tid hvor andelen unge i jobb går ned og andelen eldre går opp, må vi sørge for at alle som kan jobbe, er i jobb. Forsøket skal dokumentere om bruk av anonyme søknader fører til at flere innvandrere innkalles til jobbintervju og tilbys stilling hos statlig arbeidsgiver». Dette tiltak ser ut i begynnelsen som et skritt fremover, men på samme måte synliggjør dette en trist realitet om at det er mer vanskelig å få seg en jobb for folk med innvandrerbakgrunn.

Når man befinner seg utenfor arbeidslivet, vil det påvirke, selvfølgelig, den økonomisk biten av sitt liv. Det har også som konsekvens at livsstilen er mer redusert (uten venner, sosial kontakt og mindre muligheter til å forbedre språket). Det samme skjer med helse, selv om man har tilgang til helsesystemet, som er offentlig, man kan befinner seg på en dårlig tilstand av psykisk helse, for eksempel. Her henviser vi til MPI – fattigdomsindeks.

Igjen, fattigdom er mer enn bare mangel av penger.

De som er ofte mer utsatte i denne situasjon er de første generasjoner av innvandrere som kommer til Norge, eller de som må begynne med et nytt liv, i bred forstand, på grunn av alder. Allikevel, vil mange av deres barn, som på tross av har vokst opp eller ble født i Norge, kjempe mot en stigma der man i stor grad sår tvil om deres kompetanse på grunn av sin hudfarge og/eller etternavnet. Dette er ingen hemmelighet.

Når det gjelder sistnevnte, det er unge utlendinger som har vokst opp og blitt utdannet under det norske systemet. Derfor er det nesten uhensiktsmessig eller ulogisk at myndighetene investerer så mye i dem på grunnskolen eller videregående og deretter redusere sine muligheter på arbeidsmarkedet i fremtiden.

Som mor til en ungdom som kom til Norge for seks år siden, reflekterer jeg ofte på hvor heldig min sønn har vært på grunn av at han hadde sin egen morsmålslærer i sitt første og avgjørende skoleår. I tillegg, var hele grunnskolens innsats for hans integrasjon på den best mulige måten. For det har dem (lærere og klassekamerater) min største takknemlighet og anerkjennelse.

Etter dette, kommer min bekymring for min sønns fremtid og alle de unge innvandrerne som har mange drømmer og som strever hver dag for å vise at de vil bidra til dette landet som mottok dem med åpne armer. Mange av dem har en intern konflikt for å beholde eller finne deres identitet og prøve til å klare det med respekt gjennom hardt arbeid. Bak deres utseende er det mange historier og følelser. Derfor er jeg veldig opptatt av å utrykke meg rundt dette, fordi det finnes ingen forskning som viser at nasjonaliteter kan definere fattigdom. Her finnes manglende muligheter som kan ende opp på forskjellige områder av fattigdom. VI har alle har rett til et anstendig liv fra vi blir født.

Med disse ord vil jeg bare foreslå en mer åpen og inkluderende diskusjon om fattigdom. Uten stigmas for å gå videre til et mer fokusert arbeid for å skape muligheter for alle. Dette vil være den store seieren for å beskytte velferdssystemet som tilhører oss alle.

PS! Sønnen min har tatt norsk på videregående og måtte lage en video med et dikt på norsk. Han bestemte seg for å lage sitt eget og skrive om seg selv på et språk som også, for seks år siden, kan utrykke hans følelser. Han har fått denne mulighet i hans læringsprosess og han tok den! Med hans tillatelse kan jeg dele dette med dere.

«Sønn av mais!

Du som blir født under den varme lufta rundt vulkanene,

og den fuktige lufta rundt dalene.

Du som tidlig i livet ditt måtte ta opp livets sykkel,

og lære deg å tråkke på pedalene.

Du som kan bli sliten, men aldri gir opp,

fordi å alltid slå tilbake er vår beste sport.

Sønn av mais!

Du som kunne ha blitt født hvor som helst i verden, og av alle plasser du endte opp her

Hvem veit hva livet har for deg, livet er urettferdig så du må være klar for alt.

Husk å være alltid forsiktig, du veit aldri hvis de «tatoverte menn» har deg i sikten.

Sønn av mais!

Hvis du må reise langt i fra dine egne

Vær så snill å Ikke glem dem.

Fordi de vil være med deg til enden.»

Sandra Huezo Davidsen,
advokat

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags