Det strømmer til av turister som forventer full oppmerksomhet og som opptrer som om de som bor der er til for å tilfredsstille deres behov. Det er blitt for mange og for mye

MERKES: Turistene merkes over alt, blant annet i Lofoten der man opplever ville tilstander med bobiler. Martin Kildal lurer på hvor lenge mennesker fra hele verden kan reise nesten hvor de vil i verden. Foto: Marianne Løvland

MERKES: Turistene merkes over alt, blant annet i Lofoten der man opplever ville tilstander med bobiler. Martin Kildal lurer på hvor lenge mennesker fra hele verden kan reise nesten hvor de vil i verden. Foto: Marianne Løvland

Av
DEL

HelgetankerFerie. Bare ordet er nok til å sette igang en storm av endorfiner som både smaker, lukter og henter fram bilder av sol, sjø, sandstrender, sommerblomster og sosiale sammenkomster sammen med familie og venner.

Å reise på ferie er blitt et begrep som ikke bare omfatter de få kondisjonerte, men som stort sett gjelder for folk flest. Man behøver nødvendigvis ikke dra så langt for å komme i feriemodus, men det merkes på veiene med mange bobiler, på fjorden summer det av fritidsbåter og flyene bringer enorme mengder mennesker til folks favorittsteder - noen kommer til oss og syns vi lever eksotisk, mens vi drar til andre land fordi vi vil oppleve noe som er annerledes en det vi er vant til.

Det foregår en enorm feriemigrasjon over hele verden, og det øker stadig i omfang.

Da jeg var unge, hadde ingen som jeg kjente ferie. Det var noe de drev på med sørpå og som vi fikk oppleve når noen av slekta som var emigrert fra kalde nord til et bedre klima lenger sør, kom tilbake for å feriere.

I de siste årene er det noen feriesteder som er blitt så populære at lokalbefolkningen har fått nok

Bestemor og mamma sukket tungt når de meldte sin ankomst. Begge visste at det ble forventet at de skulle oppvarte gammeltanter som hadde lagt om dialekten og hadde lysende barndomsminner som de forventet å få oppleve på nytt, men uten å anstrenge seg - det overlot de gladelig til mamma og bestemor.

Pappa og bestefar kunne dra på sjøen og gjøre det de hadde lyst til, nemlig å fiske småsei som de leverte til tilbereding og koking av ferskfisk til alle døgnets tider.

Gjett hvem som krøp i seng utkjørt med vissheten om at neste morgen ble det forventet frokost, helst ute om været tillot det. Jeg tror ikke kvinnfolkene sov så veldig godt i sine provisoriske senger - dobbelsengene for husets ektefolk var selvfølgelig utlånt til prominensen sørfra. Både mamma og bestemor sukket synkronisert for annen gang når sommerferien tok slutt. Denne gangen var det sukk av lettelse. De kunne krype tilbake til egen seng og til normale tilstander, selv om det hadde gått hardt ut over røykalaksen og multesyltetøyet.

I de siste årene er det noen feriesteder som er blitt så populære at lokalbefolkningen har fått nok. Det strømmer til av turister som forventer full oppmerksomhet og som opptrer som om de som bor der er til for å tilfredsstille deres behov. Det er blitt for mange og for mye, så de som skal leve på stedet til daglig sukker tungt over å bli fortrengt.

Og når feriegjestene er dratt må de til å rydde opp etter dem, for det forventes at andre skal plukke opp søppel og lege sår i sjel og natur som feriegjester har forårsaket.

Da jeg var unge, hadde ingen som jeg kjente ferie. Det var noe de drev på med sørpå

Vi merker det i Norge også. Lofoten opplever ville tilstander med bobiler i hagene til folk og uvettige turgåere i fjellet uten nødvendig erfaring og utstyr. I fjordene på vestlandet kommer det så mange cruiseskip at naturen blir for hardt belastet.

Og de som lever av turisme vil ha flere, mens de som vil ta vare på lokalsamfunnet og naturen roper varsku. Hvem sitter igjen med gevinsten og hvem sitter igjen med svarteper?

Jeg lurer på hvor lenge det går an at mennesker fra hele verden reiser hvor de vil, når de vil. Vi gjør som mange andre, vi drar en tur utenlands før vi drar på hytta, og krydrer med en fjelltur i ny og ne, noen turer på fjorden når været er fint og et par festivaler og trivelige familie- og vennesammenkomster. Og så venter vi på at finværet skal bevege seg nordover til våre breddegrader.

Til nå har jeg fått alt dette oppfylt og har til og med dorget meg en laks som skal til røyking snart og multene håper jeg modnes etter hvert. Men det er slutt på at det kommer familie sørfra som venter at vi skal stå på pinne for dem.

Men jeg håper lærdommen fra barneårene har gjort meg til en bedre feriegjest. Det går an å yte litt i ferien, ikke bare nyte. Mitt ønske er at ingen skal sukke verken når jeg kommer eller drar, men at vi kan smile til hverandre både ved ankomst og avreise. God ferie.

Martin Kildal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags