Vi har alle godt av å spise mer sjømat. Ikke bare fordi det er sunt, men fordi det faktisk er noe av det beste vi har å by på

Veronica Pedersen.
Portrett.

Veronica Pedersen. Portrett.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Helgetanker Helgen som var deltok jeg på Skreifestival i vakre Vesterålen sammen med fiskeriministeren. Et fantastisk arrangement som er en hyllest både til norsk sjømat og norsk kultur. For de av dere som kanskje fikk med seg litt fra arrangementet på NRK kunne dere se Eivind Hellstrøm og Truls Svendsen tilberede mat til selskapet fra scenen under den kulinariske skreiaften som har blitt en fast tradisjon i torskekommunen Øksnes. På vei tilbake til Oslo i nydelig vær i en Widerøe-maskin hadde jeg en fantastisk utsikt over det vakre naturlandskakapet mellom Vesterålen og Bodø. Da ble jeg sittende og tenke på hvilken stolt sjømatnasjon Norge er. Mellom fjell og holmer fra luften kunne man skimte både fiskebåter og merder.

I skrivende stund er det litt over ett år siden jeg begynte å jobbe i Nærings og fiskeridepartementet, det har vært litt av en øyeåpner for min del. Selv om jeg har alltid vært stolt av å komme fra dette vakre landet som har en imponerende historie som hav og sjømatnasjon, har betydningen av det blitt enda større for meg det siste året. For hvis vi ser tilbake, helt tilbake til at tørrfisken på 1300- tallet stod for 80 prosent av landets totale eksportinntekter, frem til vi nå i 2017 eksporterte sjømat for nesten 95 milliarder kroner har det norske sjømateventyret vært en suksesshistorie.

For siden 1300-tallet har vi utviklet oss fra å kun bruke havet som jegere til at vi nå bruker havet mer og mer som bønder. Havbruksnæringen er en relativt ung næring i den sammenheng. Det hele startet tidlig på 70-tallet. Da var det et par kreative sjeler som lurte på om det gikk an å drive med oppdrett av laks. Det ble da starten på det norske lakseeventyret som i dag står for 68 prosent av den totale sjømateksporten.

Sjømatens andel av norsk verdiskaping er fordobla i løpet av fire år.

I dag er Norge verdens nest største sjømateksportør.

På kjøkkenbord over hele verden, fra Rio til Roma og Shanghai danderes 36 millioner tallerkener med utsøkt norsk sjømat, hver eneste dag.

For ikke å snakke om Tokyo og Japan.

I dag ser du sjelden et sushibrett uten laks.

Men, i 1985 var minst to ting annerledes, for det første var det nesten bare japanere som spiste sushi og for det andre var det sjelden at sushikokker la laks på risputene sine.

Det var to grunner til det:

Den japanske villaksen hadde en smak og fettsammensetning som gjorde den lite egnet til sushi. Og som all annen villfisk, måtte den japanske villaksen fryses før den kunne spises rå.

Her hjemme i Norge var oppdrettseventyret kommet godt i gang i 1985.

Og fordi vi stadig produserte mer laks, jaktet vi også på nye markeder.

Kloke hoder i Norge hadde fått med seg at japanerne spiste masse andre ting fra havet helt rått. Derfor begynte de å stille spørsmålet om ikke den norske laksen kunne selges til Japan og brukes til sushi. Det var starten på Prosjekt Japan. Deltakere fra næringsliv, forskning og politikere dro østover med laks i kofferten.

I Japan måtte de øve seg på å spise rå laks på hotellrommet.

Det var starten, og siden norsk laks ble introdusert i Japan for over 30 år siden, har den japanske sushitradisjonen og norsk laks utviklet seg sammen til å bli en kulinarisk verdenstrend. Laks fra Norge er i dag den desidert viktigste ingrediensen i sushi, både i Japan og i resten av verden.

Dette er et eksempel på nordmenn som tok sats og dro ut i verden med en stor idé.

De hadde tro på at de kunne endre etablerte sannheter, «Forståsegpåere» hevdet at laksen fra Norge var for stor, for liten, for blek, for rød, for fet, for mager, for dyr og for lite kjent.

Men, disse folka ga seg ikke og resten er nå historie.

Det tar meg tilbake til situasjonen her hjemme. For selv om sushi har blitt populært og en stor trend også her til lands er situasjonen med et synkende konsum av sjømat skremmende. Vi nordmenn spiser stadig mindre sjømat, bare i 2017 sank konsumet med 15 prosent. Det skyldes i stor grad at den yngre delen av befolkningen spiser mindre og mindre sjømat, mens den eldre generasjonen som har vokst opp med gode vaner og tradisjoner for å spise fisk flere ganger i uken, faller fra.

Regjeringen har som mål at sjømatkonsumet skal økes med 20 prosent innen 2021. Her er det mange som har et ansvar om vi skal lykkes. For det nytter ikke at vi politikere snakker og fatter ambisiøse vedtak dersom ikke folk selv ønsker endring. Her har både sjømatnæringen selv, dagligvarebutikkene, barnehager, skoler, idrettslag og foreldre et felles ansvar for at sjømaten får den plassen i kostholdet vårt som den fortjener. Med det sagt er det desidert viktigste for at vi skal nå målet er at foreldre bidrar til å gi sine barn gode matvaner fra starten. Ungdom som er vokst opp med gode vaner for å spise variert og sjømat tar disse vanene med seg videre i livet.

Det er en myte at barn ikke liker fisk, det er vi voksne som tror det. Gjennom min tid som politisk rådgiver for fiskeriministeren fikk jeg gleden av å være med i ulike barnehager rundt omkring i det ganske land. Barnehager som er tilknyttet fiskesprell, et prosjekt som får økonomisk støtte fra departementet for å øke kunnskap og glede rundt sjømat i norske barnehager. Her får da barna være med å tilberede maten fra bunnen av for så å nyte den sammen etterpå. I de barnehagene vi har vært har stemningen vært på topp og gjett hva, barna elsker det! Både at de får være med på å tilberede maten, men også å spise den. Jeg har sett barn i 4-6 års alderen tilberede alt fra tradisjonell fiskesuppe, til kveite og blåskjell med stor entusiasme.

Dette fører meg tilbake til Vesterålen og Myre hvor skreien ble hyllet, nå er skreisesongen her for fult og de neste månedene er torsken på sitt aller beste. Jeg vil derfor benytte anledningen til å minne alle om hvilke stolte tradisjoner vi har bygd opp på torsken, og da spesielt skrei. Vi har alle godt av å spise mer sjømat. Ikke bare fordi det er sunt, men fordi det faktisk er noe av det beste vi har å by på.

Veronica Pedersen Åsheim

Statssekretær for fiskeriministeren

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken