Det er likevel ikke til å stikke under en stol; få ting setter sinnene mer i kok enn prisen på bensin

Foto:

Journalist Toril S. Alfsvåg skriver i dagens Ke de går? om å helle bensin på bålet.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

KE DE GÅR?Vi har ikke grunn til å klage på bensinprisen, kan en sjeføkonom fortelle oss. Ifølge E24 har vi heller aldri brukt en mindre andel av lønna på bensin.

Men 1. januar i år våknet vi opp til bensinpriser som har nådd sitt høyeste nivå, takket være nye avgiftsregler.

Og det med bilpartiet over noen, Fremskrittspartiet, ved roret, i regjering. Noen kan bare ikke la være å kaste den brannfakkelen inn i debatten, altså.

Det til tross for at sjefen sjøl, ho Siv, iherdig prøver å slukke bensinbålet med å vise til summen av HELE bilpakken, i statsbudsjettet:

Årsavgifta reduseres med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høyere. I den totale sammenhengen, blir det gevinst for bilfolket, sier hun.

Det som å skvette vann på gåsa. For folk flest er det nemlig prisen på skiltet over pumpene som gjelder. Det er den vi ser, og den vi må betale.

Pumpeprisen på bensin har aldri vært høyere enn nå. Men: Vi har heller aldri måttet jobbe så lite for å få råd til drivstoff.

Fra 1950-tallet har lønnsveksten vært høyere enn prisstigninga på bensin. Mens folk i 1960 trengte 7,07 prosent av snittlønna for å kjøpe tusen liter bensin, hadde det i 1970 sunket til 4,06 prosent. Etter dette har prisene ligget temmelig stabilt på tretallet fram til 2007, ifølge E24.

Det er likevel ikke til å stikke under en stol; få ting setter sinnene mer i kok enn prisen på bensin. Det måtte i tilfelle være flyplass. Eller lokalisering av sykehus, eller ulv. Uansett:

Pumpeprisen på bensin har aldri vært høyere enn nå. Men: Vi har heller aldri måttet jobbe så lite for å få råd til drivstoff

Selv om vi er aldri så sinte på bensinprisene. Selv om vi er aldri så overbeviste om, kanskje med rette, at folk i de store byene, ikke forstår at det finnes innbyggere i dette landet som ikke kan velge kollektivt om de aldri så mye vil spare miljøet, rett og slett fordi det ikke er et reelt tilbud der de bor. Selv om vi kan diskutere så fillene fyker.

Så kan Siv Jensen trøste seg med at vi nordmenn er rene fredsduene sammenlignet med meksikanere.

Da de våknet opp 1. januar hadde nemlig prisen på bensin i Mexico gjort et hopp opp – på 20,1 prosent. Det tok de ikke med knusende ro. Men mye ble knust.

I en slik grad at innenriksminister Miguel Angel Osorio Chong måtte be den nasjonale sikkerhetskommisjonen bistå lokale myndigheter i sikkerhetsarbeidet.

79 butikker ble plyndret og adgangen til mer enn 170 butikker måtte sperres i flere delstater. President Enrique Pena Nietos forsvar av prisøkninga som nødvendig på grunn av økning i oljeprisen på verdensbasis, møter døve ører.

I Norge er Frp og finansminister Siv Jensen også i en bensinskvis; mellom å forbli i regjering – da må hun holde på vennskapet med KrF og V – eller å tekkes velgerne sine.

Uansett hvilken vei hun tar, risikerer Siv Jensen å helle bensin på bålet.

Toril S. Alfsvåg

Nyhetsleder i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags