Roadtrip'en skal tilbakelegges i min Skoda Abia fra 2008. Egentlig er det en Skoda Fabia, men F'en har ramlet av

Ok, trolig er dette illustrasjonsbildet av en svensk familie på bilferie i 1956 ikke helt i tråd med hvordan sommerens forestående roadtrip kommer til å fortone seg. Men koselig blir det nok okke som.

Ok, trolig er dette illustrasjonsbildet av en svensk familie på bilferie i 1956 ikke helt i tråd med hvordan sommerens forestående roadtrip kommer til å fortone seg. Men koselig blir det nok okke som. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Jeg skal på roadtrip i sommer. Det blir fantastisk. I det minste i teorien, skriver digitalredaktør Tord Olander Pedersen.

DEL

Ke de går?Jeg skal kjøre langt i sommer. Lengre enn jeg noen gang har gjort før og over flere dager enn jeg har gjort før.

Jeg har satt av nærmere fire uker til roadtrip i Europa. Starten går fra Mo til Bergen, så ferge til Hirtshals. Deretter ser det hele ut som albumkatalogen til Kraftwerk; Autobahn, Trans-Europe Express og Tour de France. Det kommer til å bli fantastisk. I det minste i teorien. I praksis ser jeg ikke bort fra at turen ender opp med å ligne mer på katalogen til Crash Test Dummies.

Turen skal tilbakelegges i min Skoda Abia fra 2008. Egentlig er det en Skoda Fabia, men F'en har ramlet av. Jeg har vurdert å lime F'en på plass, både riktig vei og opp ned. Sistnevnte alternativ ble skrotet da det kanskje kan skape problemer hvis jeg skal kjøre gjennom puritanske områder med gode språkferdigheter.

Bilen er for så vidt i tålig god stand. Ved kontrollen forrige høst var det kun bitte litt rust på bremseskivene som ble påpekt. Det har jeg fortsatt ikke gjort noe med og er noe jeg har dårlig samvittighet for. For å veie opp har jeg i det minste byttet vindusviskerne og unngått å kjøpe Wunderbaum.

Det siste regner jeg som det viktigste tiltaket for å opprettholde trafikksikkerhet og velvære på ferden.

Av andre nødvendigheter vurderte jeg lenge å gjøre noe med elektronikken.

I vinter fikk min høyst lokale gremlin Abiaen til å insistere høflig (ved hjelp av blinkende smålys og kontinuerlige pling) på at jeg kjørte med døra åpen, noe som ikke medførte riktighet.

Imidlertid gikk vinduet på førersiden titt og ofte ned av seg selv, uten at bilen fant det bryet verdt å melde fra om dette. Trolig regnet den nok med at jeg uansett fikk det med meg siden temperaturen falt med 30 grader og jeg fikk kjeften full av snø.

Kombinasjonen åpent vindu og plinglyder som kun en sjelden gang matchet musikken fra høyttalerne, førte til langturer som mest av alt kan oppsummeres som sinnssyk i gjerningsøyeblikket. Hadde noe skjedd ville jeg blitt frikjent uten videre spørsmål.

Trolig regnet den nok med at jeg uansett fikk det med meg siden temperaturen falt med 30 grader og jeg fikk kjeften full av snø

Begge deler er nå fikset. Eller, det vil si, problemene har opphørt av seg selv i takt med at været har skiftet fra Fimbulvinter til nordnorsk sommer. Strengt tatt det samme.

Jeg drar ikke alene til Europa. I Bergen plukker jeg opp en av mine beste venner. Han har riktignok ikke lappen, men har lenge vært veldig entusiastisk med tanke på å få lov til å være kartleser på ferden gjennom Europa.

Selv fikk jeg kalde føtter og investerte i GPS. Han kan få lov til å følge med på den.

Jeg får nok å holde styr på når vi møter på første autobahn. Verken bil eller mannskap er tross alt ikke rustet for å leke Petter Solberg med det aller første.

En god overlevelsesregel vil nok være å holde lengst mulig til høyre. I det minste til vi er tilbake i Norge, forhåpentligvis en gang før stortingsvalget.

Tord Olander Pedersen

Digitalredaktør, Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags