Det er svært nedslående å se disse, riktignok veldig forutsigbare, reaksjonene fra deler av Den norske kirke

Kjell Frølich Benjaminsen og Erik Skjelnæs gifter seg som det første homofile paret i en norsk kirke. Vigselen fant sted i Eidskog kirke ved midnatt 1. februar 2017. Sokneprest Bettina Eckbo viet paret. POOL
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Kjell Frølich Benjaminsen og Erik Skjelnæs gifter seg som det første homofile paret i en norsk kirke. Vigselen fant sted i Eidskog kirke ved midnatt 1. februar 2017. Sokneprest Bettina Eckbo viet paret. POOL Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Her har kirken, representert ved enkeltindivider, fortsatt en vei å gå, selv om man nå viser at det finnes vilje til å ta de riktige stegene mot et mål om full aksept for mennesker som tross alt ikke gjør noe annet galt enn å elske et annet menneske.

DEL

KE DE GÅR?Klokka var akkurat passert midnatt natt til onsdag da Kjell Frølich Benjaminsen (63) og Erik Skjelnæs (70) endelig fikk oppfylt sin største drøm, en drøm som de fleste av oss har tatt som en selvfølge, de fikk gifte seg – i kirken. Paret, som har vært i lag i 36 år, ble forlovet for 16 år siden, men har ventet til nå med å gjennomføre giftermålet i håp om at de en dag kunne få gjennomført et kirkebryllup.

– Det er veldig stort for oss, uttalte Skjelnæs til NRK, som var til stede under vielsen i Eidskog kirke.

Hans ektemann fulgte opp med å forklare hvorfor de valgte å gifte seg i samme minutt som den nye vigselsliturgien trådte i kraft.

– Nå har vi ventet så lenge på å få lov til å gifte oss. Vi har ikke et sekund å miste.

På en slik dag er det lov å være glad på deres vegne. En lang og mørk natts kamp har blitt kronet med morgengry.

Ekstra spesielt må det være for homofile som 70 år gamle Skjelnæs, som kom ut av skapet mens det fortsatt var forbudt ved lov å være homofil i Norge. Straffeloven fra 1902 som forbød «utugtig omgjængelse mellem personer af mandkjøn» ble opphevet først 70 år senere. Det sosiale stigmaet ble opprettholdt mye lengre, og opprettholdes av mange fortsatt den dag i dag.

Det er forstemmende å lese at det i Norge, som tross alt regnes som et liberalt land når det kommer til kjønns- og seksualitetsmangfold, fortsatt er unge og voksne mennesker som velger å ikke gå ut med legningen sin av frykt for følgene det vil medføre. Det er også svært nedslående å se de, riktignok veldig forutsigbare, reaksjonene fra deler av Den norske kirke på innføringen av den nye vigselsliturgien.

Her har flere allerede sagt klart fra at de ikke vil akseptere den nye vigselsliturgien da det strider mot deres oppfattelse av moral. Eksempelvis har prest Øivind Benestad allerede meldt seg ut av Den norske kirke. Benestad uttaler at han er «veldig trist» og betegner den nye vigselsliturgien som «et nederlag for Den norske kirke». Han er ikke alene, eksempelvis uttalte sokneprest for Oppdal, Arne Aspeland, at han følte sorg etter vedtaket.

Her har kirken, representert ved enkeltindivider, fortsatt en vei å gå, selv om man nå viser at det finnes vilje til å ta de riktige stegene mot et mål om full aksept for mennesker som tross alt ikke gjør noe annet galt enn å elske et annet menneske.

Men selv om dette er reaksjoner som forventet fra noen få, så bør ikke dette få skygge for det viktigste på en dag som dette: For Den norske kirke er på vei i riktig retning med innføringen av den nye vigselsliturgien, og det er et signal som sendes om nye tider.

På samme måte som da KrFs leder, Knut-Arild Hareide, i fjor sommer stilte opp i Oslo Pride i sympati etter angrepet i Orlando, er 1. februar 2017 et steg fremover som det er verdt å glede seg over.

Tord Olander Pedersen

Tord Olander Pedersen er digitalredaktør i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags