Det finnes vel knapt noe som kan få temperaturen til å stige fortere i topplokket hos meg, enn bilister som prøver å snike i ferjekø

Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Ke de gårMulig jeg er en hissigpropp, og en miljøskadd sådan, men det finnes vel knapt noe som kan få temperaturen til å stige fortere i topplokket hos meg, enn bilister som prøver å snike i ferjekø.

Hjemstedet mitt var et sentralt ferjested da jeg vokste opp. Om sommeren fylte bilene hele oppstillingsplassen og køa fortsatte ut på hovedveien mot sentrum. Ventetida kunne ofte være flere timer.

Nå har fylkespolitikere i Rogaland riktignok endret dette ved å vedta at ferja – som ga lett tilgang sørover i landet og til fylkeshovedstaden Stavanger- ikke lenger skal legge til kai i Skudeneshavn. Jeg skal la den debatten ligge, for poenget mitt her og nå er at vi – og det er mange av oss langs Norges kyst – som har vokst opp med ei ferjekai sentralt plassert, er alt annet enn nøytral til biler i kø.

Vi ungene nærmest bodde på kaia om somrene. Tenk for et eldorado for oss som noterte bilnummer i de små blokkene våre. Ingen visste vel hva vi skulle bruke denne informasjonen til, men noterte flittig gjorde vi. Da vi ble eldre, ble kaia stedet å være fordi det vrimlet av folk vi ikke kjente, som kom fra andre steder i Norge, til og med fra utlandet. Sjansen for å få øye på fine gutter var så absolutt til stede, og en periode kanskje den viktigste grunnen til å være akkurat der.

Med så stort påtrykk var det en heldagsjobb å holde orden på bilkøa. Lapper ble festet på vindusruta etter hvert som bilene kom, og en kjegle bak rekka varslet når det ikke var plass til flere. Til tross for systematikken, dro det seg til med krangler mellom bilistene med ikke altfor store mellomrom. Ramme alvor for dem, stor underholdningsverdi for oss.

Nå har de imidlertid min fulle forståelse. Med familie i ferjefylket Møre og Romsdal samt nordover i Nordland, tar vi ferje en hel del. På de strekningene vi kjører, er det ikke køordner lenger. Når ingen er tydelig på «ikke kjør før jeg sier kjør! Kjør», så er det heller ingen til å stoppe bilen(e) som kommer etter at kjøretøyene har begynt å fylle ferja. Ubemerket – for andre enn oss som befinner oss i rekke to, tre og så videre – slutter de frekkeste seg til bilene som er i gang med å kjøre på.

Det får meg til å frese, men min bedre halvdel stopper meg som regel fra å ta løs ute.

Et unntak er sommeren vi skulle på bilferie nedover Europa. Ventetida var flere timer på å komme seg med ferja fra Rødby til Puttgarden. Det var helt greit. Hvis de hadde hatt system i galskapen. På et par timer opplevde vi at flere biler som hadde kommet etter oss, ble vinket ombord mens vi måtte stå og se. Før min stødige samboer rakk å reagere var jeg på vei opp trappene til tårnet og de som skulle overvåke at det gikk rett for seg. De forsto ikke problemet, men hadde det morsomt mens jeg holdt på.

Jeg holder likevel på mitt: Vi sniker ikke i ferjekø, gjør vi vel?

Toril S. Alfsvåg

Nyhetsleder i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags