Jeg har en urokkelig tro på norske medaljer i øvelsen «50 meter bryst med stingsild»

Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Journalist Vegard Anders Skorpen slår et slag for idrettene som ikke eksisterer, i Ke de går?

DEL

Ke de går?Det er slutt, det er over og forbi. Kvinnelandslaget skulle spille finfotball med småskoene på, men endte med å knyte på seg gummistøvlene på feil fot. Jeg fortviler ikke, det er nok gode spillere i dette laget til at det ikke snur. De har til og med en ranværing til disposisjon, så at det ikke ble EM-gull denne gangen må være en slags kosmisk sammensvergelse.

For nå lar vi fotballen ligge en god stund. Det er en vanskelig oppfordring å komme med for en som allerede nå gleder seg til neste vår og de alltid spennende opprykkskampene til tysk 2. divisjon. Mens vi venter på neste opptur har jeg drodlet litt på nyskapninger vi kan hevde oss i.

Jeg mener bestemt at nordmenn fant opp skøytesporten. Der var vi absolutt best fram til andre nasjoner blei med på leken, og etter det har det bare sporadisk vært gøy. Det samme med ostehøvelen, vi har de beste fordi ingen andre ser gleden i tynne lag ost. Det handler altså ikke om å være god, bare å være bedre enn eventuelle motstandere. Det bør det være mulig å oppnå i idretter uten motstand.

Samtidig som kvinnene gikk på et mageplask ut av EM, prøver de norske svømmerne å unngå det samme i sitt VM denne uka. Her mener jeg den første muligheten til å forbedre våre vinnersjanser ligger, bare svømminga ser til friidretten. Jeg foreslår svømming med hare etter samme modell som brødrene Ingebrigtsen nyter godt av på rundbanen. Ikke at harene holder følge med Sandnes-trioen, men poenget står seg. Jeg har en urokkelig tro på norske medaljer i øvelsen «50 meter bryst med stingsild».

Konseptet er like genialt som det er nytt. To og to fra hvert land konkurrerer sammen, den ene svømmer, den andre står med fiskestanga i motsatt bassengende og sveiver som besatt. Jeg foreslår sluk ikke tyngre enn 20 gram, og helst med flat karakter. Jeg vil sterkt fraråde bruk av spinnere og andre redskaper som beveger seg noe annet enn rett fram, dette for å unngå forvirrede deltakere som svømmer sikk-sakk.

På kaffekruset jeg har stående på kontorpulten står det følgende «p.g.a. av den store fremgangen som norsk fotball har hatt i det siste, går det rykter om at svenskene nå pløyer opp banene sine og dyrker snus der». Kruset var en gave fra den svenske tanta mi, den gang norsk fotball lå foran diverse stillehavsøyer på FIFA-rankingen. I dag er kruset en vond påminnelse om hvor stusselig stelt det er med norsk landslagsfotball, og at hovmodet mitt snart kommer fykende ut svingdøra. Jeg har ennå ikke blitt toppidrettsutøver, men jeg stiller gjerne i par med deg hvis du kan ta svømmebiten. Jeg har finjustert sveiveteknikken i sommer og tar gjerne en gullmedalje, og jeg blåser en sur jegermarsj i om vi ikke har motstandere. Toppidrett handler nemlig ikke om prestasjoner, men tellende resultater.

Vegard Anders Skorpen

Journalist i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags