Allerede nå har enkelte her og der begynt å murre. Ikke over poengfangsten, men over måten man vinner på

Brann har startet sesongen meget bra i Tippeligaen. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Brann har startet sesongen meget bra i Tippeligaen. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Artikkelen er over 4 år gammel

Digitalredaktør Tord Olander Pedesen sier "Ja, takk – i pose og sekk"

DEL

KE DE GÅR? Ingenting er så flyktig som humøret til en ekte fotballsupporter. Er laget man støtter inne i en dårlig periode virker verden grå og trist og det er ikke måte på hvor mange feil man finner ved det som spillere, trenere og dommeren presterer. Er man inne i en god periode så leker livet og det er ikke måte på hvor gudebenådete og begavede samtlige som er involvert i klubben er.

En enkel lakmustest for enhver fotballsupporteren finner man ved å lytte til hvordan man omtaler laget sitt. Når det går bra benytter man «vi» hver gang man peker på hvor bra det går. Eks: «Nå spiller vi utrolig flott fotball her..»

Går det derimot den veien høna sparker er det brått «de» som må skjerpe seg. «De kan ikke spille så naivt. De må jo for helv... se til å beine den ballen dit pepperen gror i stedet for å forsøke å spille seg ut. Grrr.»

I mitt tilfelle, som ihuga Brann-supporter, hadde jeg i likhet med resten av Bergen på forhånd blitt enige om i år så skulle vi gå veldig stille i dørene

Selv når det går bra over tid, så tar det ikke lang tid før man finner enkeltting å pirke på. I mitt tilfelle, som ihuga Brann-supporter, hadde jeg i likhet med resten av Bergen på forhånd blitt enige om i år så skulle vi gå veldig stille i dørene. Som nyopprykket lag med OBOS-fadesen ferskt i minnet, var vi alle skjønt enige om dette ble en sesong hvor det viktigste var å overleve. Defensiv trygghet måtte komme først – underholdningen fikk andre stå for. Selv så jeg med gru på det noe brutale kampoppsettet til NFF før sesongen og tenkte at jeg ikke ville blitt overrasket om vi lå på nedrykk etter de første 9–10 kampene. Utrolig nok har så ikke skjedd. Brann har gjort spådommene til skamme og har levert den sjette beste sesongstarten siden 1963. Man skulle tro at alle var lykkelige. Men den gang ei.

For allerede nå har enkelte her og der begynt å murre. Ikke over poengfangsten, men over måten man vinner på. Det underholdes ikke nok, heter det. Og det er derfor det er såpass få på tribunene. Noe som ikke bare skrives i kommentarfeltene og på sosiale media, men også av journalistene. Det holder ikke bare å vinne, man skal også gjøre det med stil. Ja, takk begge deler – og i pose og sekk i tillegg.

Dette fenomenet er ikke noe som bare gjelder Brann. Et av de mer ekstreme tilfellene i norsk fotballhistorie stammer fra 2004. Under Ola By Riises ledelse vant Rosenborg serien og kvalifiserte seg til CL. Det holdt ikke for styret i RBK, som mente man burde vunnet med mer, og ga By Riise sparken.

Ser man til engelsk fotball, så jubles det nå i min klubb, Southampton, over prestasjonene i 2016. Ronald Koeman har levert over evne i sine to sesonger – til tross for massiv spillerflukt i to somre på rad. Spillerflukten har tvunget klubben til å hente inn nye spillere utenfra. Noe alle forlangte da det var tvingende nødvendig. I det minste i utgangspunktet. For tross suksessen, murres det nå om manglende spilletid for våre unge talenter.

Mye vil ha mer, og fanden vil fler. Aller helst i pose og sekk.

Tord Olander Pedersen

Tord Olander Pedersen er digitalredaktør i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken