Heldigvis finnes det ennå motkrefter, også i Frankrike

Marine Le Pen er kandidat til presidentvalget i Frankrike til våren, og hun var med på høyrepopulistenes demonstrasjoner i Koblenz i Tyskland forrige helg.

Marine Le Pen er kandidat til presidentvalget i Frankrike til våren, og hun var med på høyrepopulistenes demonstrasjoner i Koblenz i Tyskland forrige helg. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Journalist Hugo Charles Hansen spør seg om franskmenn er i ferd med å bli seg selv nok, i dagens Ke de går?.

DEL

MeningerMens vi venter på 7. mai og andre valgomgang i Frankrike, er det ikke til å unngå at en gjør seg noen refleksjoner.

Ikke det at jeg på noen slags måte skal påstå å være politisk kommentator, langt mindre ekspert på fransk politikk. Men som sagt, en gjør seg jo sine tanker.

Første omgang av det franske presidentvalget fant sted sist søndag. Og som vanlig var det ingen av kandidatene som oppnådde tilstrekkelig mange prosents oppslutning til å kunne dra seieren i land allerede ved første korsvei.

Dermed blir det ny runde rundt valgurnene om knappe fjortendager. Da med bare to kandidater på stemmeseddelen, de to som fikk flest stemmer i første valgomgang; National Fronts Marine Le Pen og sentrumsliberaleren Emmanuel Macron.

Ikke bare er dette et verdivalg mellom «En Marche-bevegelsens» Macron, som vil styrke det europeiske samarbeidet og Frankrikes plass i sentrum av EU på den ene siden – og høyrepopulisten Le Pen som vil ha ny avstemming om fransk EU-medlemskap, si opp Schengen-avtalen og stenge de franske grensene for videre innvandring. Frankrike seg selv nok, der altså.

Resultatet av første valgomgang er også et bilde på hva som skjer med de tradisjonelt store partiene – de konservative republikanerne og sosialistene på venstresiden – når de overlever seg selv, blir satte og i siste instans ikke-relevante. Velgerne finner seg andre kandidater å slutte opp om.

Det bør være et varsko i mangt et europeisk politisk landskap.

Det bør være et varsko i mangt et europeisk politisk landskap.

National Fronts store framgang og proteksjonistiske tankegang er ikke enestående. Således føyer den seg inn i tendensene i mange europeiske land – og den speiler seg i Trumps «America first» og Brexit-ja'et i Storbritannia.

Heldigvis finnes det ennå motkrefter, også i Frankrike.

I et land der det intellektuelle tankegodset står relativt sterkt, og det å demonstrere nærmest er nasjonalsport, vil motkreftene forene krefter bak La Marche og Emanuelle Macron, ikke fordi de mener det er det beste alternativet – men fordi de vet at National Front og Marine Le Pen er det verste. Det siste kan de rett og slett ikke risikere at blir en realitet.

I hvert fall er det sånn de fleste tror det går 7. mai. Men med Brexit og Trump-triumfen friskt i minne, hvem kan egentlig vite?

Den herlige franske arrogansen er stor nok som den er, om ikke Frankrike og franskmenn nå skal bli seg selv nok i enda større grad.

Hugo Charles Hansen

Journalist og vaktsjef

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags