Dette er nok en tradisjon som er kommet for å bli. Heldigvis spør du meg. Så lenge det er gøy ser jeg ikke problemet

Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Journalist Lisa Ditlefsen skriver i dagens Ke de går? om Halloween.

DEL

KE DE GÅR?Jeg elsker feiring, mye for feiringens skyld. Hva er vel bedre enn å tilbringe tid sammen med familien? Tid til forberedelser, planlegging og bare det å gå rundt og glede seg til kvalitetstid med dem som betyr mest.

Derfor har jeg har alltid vært litt over snittet glad i jul, påske, 17. mai, bursdager og Halloween.

Enhver anledning til å pynte, styre og stelle, tar jeg med glede.

Nå er jeg i tillegg så heldig som får oppleve alt dette på nytt gjennom øynene til min treårige sønn.

I flere dager sto det store gresskaret på kjøkkenbenken hjemme hos oss.

Guttungen spurte hver dag, om dette var dagen vi kunne ta fatt på kunstneren i oss, og skjære det ut.

Guttungen hylte til av glede hver gang dørklokka ringte, og åpna døra med like stor spenning hver gang

Derfor var gleden stor når vi omsider skulle ta fatt på jobben søndagen før Halloween.

I tiden før Halloween var det, i år som i fjor, flere diskusjoner rundt på forskjellige forum på Facebook. Folk som klager på at denne dagen er nok en amerikanisering på linje med Valentines day, noe som kun var oppfunnet av handelsstanden for å tjene penger og at de var fullstendig imot denne tradisjonen.

Vel, de om det. Jeg skal ikke legge meg borti hva andre gjør med sin tid, og respekterer deres syn på saken. Samtidig som jeg er veldig glad for at både min sønn, hans venner og jeg fikk en kjempe hyggelig ettermiddag.

Siden han er litt liten i år, inviterte vi inn noen av vennene hans, og holdt oss klar inne med godisskåla.

Utelyset var tent, gresskaret hadde fått plassen ved inngangsdøra og på selve døra hadde vi pynta med flaggermus. Ikke noe mer avansert enn som så.

Men guttungen hylte til av glede hver gang dørklokka ringte, og åpna døra med like stor spenning hver gang.

Og jeg må si meg imponert over dem som kom.

De uoffisielle reglene for hvordan man opptrer på denne dagen ser ut til å være satt hos de fleste nå.

De som kom på døra gjorde det mellom klokka 18–21. Det vil si etter at vi slo av utelyset når ungen skulle legge seg klokka 20 kom det ikke flere.

Og alle var hyggelige og høflige, og takket for seg.

Dette er nok en tradisjon som er kommet for å bli. Heldigvis spør du meg. Så lenge det er gøy for både store og små ser jeg ikke problemet med å skulle kle se ut og vandre gatelangs på jakt etter litt godteri. Noe de faktisk kan gjøre to ganger i året, for dem som heller vil ha julebukker på besøk.

Det blir som med Pokémon Go, så lenge det får barn og ungdom (ja for vi hadde de opp i 15–16 årsalderen innom) opp av sofaen, så heier jeg det fram. Selv om de setter seg ned og spiser seg kvalme på sukkertøy i ettertid.

Lisa Ditlefsen

Kulturleder i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags