Hovmod står for fall

Illustrasjonsfoto: Carl Martin Nordby

Illustrasjonsfoto: Carl Martin Nordby

Journalist Karina Solheim skriver om skrivefeil, både egne og andres, i dagens Ke de går?

DEL

Ke de gårJeg kom til å kritisere det skriftlige språket i en Ke det går her om dagen.

Innlegget hadde sitt utspring i en middag jeg hadde med noen kolleger. I menyen fant vi nemlig flere ordfeil. Den ene av disse gjorde den ellers så appetittlig retten til en ikke fullt så appetittlig matrett. (Jeg har forresten nå lært at matrett bare skrives med to t-er på slutten av ordet og ikke med tre. Og at orddeling kun har én l).

Da jeg så i min egen Ke de går skulle sette lys på den morsomme glippen var jeg så fokusert på andres feil at jeg ikke enset mine egne. Noe som har blitt behørig påpekt av flere observante lesere, med rette kan man vel si.

LES BAKGRUNN: På restauranten solgte de nemlig en rett hvor noen hadde spydd kyllingen og scampien i den sursøte chilisausen

Et gammelt ordtak i Norge sier «hovmod står for fall», altså at den som er hovmodig, er særlig utsatt for å falle fra sin posisjon og miste anseelse. Det kunne vel ikke passet bedre her.

Videre leser jeg også at uttrykket hovmod alene innebærer en altfor høy vurdering av en selv og en stor selvhevdelse, og er det motsatte av ydmykhet. Hovmod betraktes i mange kulturer som noe dårlig, heter det i beskrivelsen.

Etter ytterligere søk finner jeg en definisjon på Wikipedia som forklarer ordtaket slik: En som er spesielt stolt av egne bragder vil som regel møte motgang.

Forhåpentligvis kan mitt innlegg for ettertiden stå som et morsomt eksempel på hvordan det ikke skal gjøres.

Nå vet jo alle at Wikipedia ikke anses for å være en sikker kilde, men her må jeg si at det stemte meget godt.

Når ble jeg så hovmodig? Hvor gikk det galt?

Jeg har jo selv vært en orddeler.

Jeg husker da jeg kom tilbake etter tre år i Australia. Jeg var helt konge, konge over orddeling vel å merke. På engelsk deles jo alle ord.

Da jeg i min nye jobb som journalist i Oslo fikk tilbakemelding på dette, måtte jeg omtrent lære meg å skrive norsk igjen. Det gikk veldig fint og viser faktisk at det er håp for alle. Man må bare ikke begynne å slurve.

Jeg takker for det store engasjementet og ber også om at dere i fremtiden kan gi meg tilbakemelding på slurvefeil.

Er det en ting jeg ikke ønsker så er det å bidra til muntlig eller skriftlig forurensning av språket. Jeg ber om at alle fortsetter å lese korrektur, slik at vi kanskje kan bli kvitt alt det dårlige språket som verserer overalt, og nå også i Ke de går.

Forhåpentligvis kan mitt innlegg for ettertiden stå som et morsomt eksempel på hvordan det ikke skal gjøres.

Jeg kan ikke love at jeg ikke kommer til å kaste stein igjen, men neste gang skal jeg passe på å ikke gjøre det i eget glasshus.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags