Det har vært med undring jeg har sett hvor grov språkbruk og fiendtlig tone synspunktene i debatten har blitt fremmet

Soloppgang bak lofotveggen sett fra toppen av Prestkona på Engeløya.

Soloppgang bak lofotveggen sett fra toppen av Prestkona på Engeløya. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Journalist Hugo Charles Hansen skriver om kommunesammenslåing i Ke de går?

DEL

Ke de går?Her forleden var det 60,9 prosent glede og 37,9 prosent fortvilelse i min barndoms kommune Steigen.

For andre gang i løpet av under ett år hadde steigværingene gått til urnene og svart «ja» eller «nei». Vel å merke hadde en drøy prosent av innbyggerne som møtte opp ikke greid å bestemme seg.

Det gjaldt sikkert en stor del av dem som var blitt sittende igjen hjemme også.

Spørsmålet det hele dreide seg om var om Steigen ville slå seg sammen med Bodø kommune, gitt de betingelsene som var blitt framforhandlet i løpet av seinhøsten.

Og resultatet ble omtrent det samme som sist sommer da det også var folkeavstemning om kommunesammenslåing.

Situasjonen for Steigen er sannsynligvis ikke særlig ulik mange andre mindre utkantkommuner i Norge hvor avhengigheten av primærnæringene tidligere har stått sterkt.

Folketallet har gått kraftig ned, utflyttingen har vært stor, andelen eldre innbyggere er blitt stadig større og vil fortsette å vokse. Skatteinngangen og øvrige inntekter til kommunen har blitt redusert. Kommuneøkonomien er under kraftig press, noe som gjør at skoler og sykehjemsplasser må legges ned. Og framtidstroen er dessverre ikke noe å skryte av.

At det rører noe dypt inne i folkesjela er det ingen tvil om

Kommunereformen og spørsmålet om sammenslåing er nok for manges del en kamp mellom hodet og hjertet.

Fordelene for kommuneøkonomi, og derigjennom økte muligheter for å kunne opprettholde det pålagte kommunale tjenestetilbudet, sykehjem, skoler og så videre – styrkes unektelig for små kommuner som slår seg sammen når de slår seg sammen, gjerne med større robuste enheter.

Samtidig ligger det i ryggmargen for mange å ikke ønske at det kjente, kjære kommunenavnet skal forsvinne, å frykte at den lokale innflytelsen i større enheter blir mindre, å være redd for at enda mer vil bli sentralisert. Å tenke at vi klarer oss vel best selv, og vi står han nok av denne gangen også.

At det rører noe dypt inne i folkesjela er det ingen tvil om.

Som utflyttet steigværing, sittende på sidelinja, har det vært interessant, men også en smule vondt å se hvordan spørsmålet «ja eller nei til sammenslåing» har splittet innbyggerne, bygder og til og med familier.

Det har vært med undring jeg har sett hvor grov språkbruk og fiendtlig tone synspunktene i debatten har blitt fremmet. Av og til har jeg tatt meg i å tenke at det er jaggu ikke rart at det bryter ut borgerkrig i land, der virkelig alvorlige ting står på spill.

Som sagt tror jeg ikke Steigen er spesiell, ikke i denne sammenhengen – og spørsmålet bør da kanskje bli om det er verdt det ikke samlende, men i stedet opprivende, reformer landet rundt.

Hugo Charles Hansen

Journalist og vaktsjef

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags