Det skyldes kristendommen og fortellingen om at en kar ble født nede i Palestina for drøye to tusen år siden

Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Journalist Arne Forbord skriver i dagens Ke de går? en takk til Jesus.

DEL

KE DE GÅR? Våren er fin tid. Dette er ei tid av året der det dukker opp en hel del røde dager på kalenderen. Disse dagene kommer ikke dit av seg selv. Med unntak av vår nasjonaldag og arbeidernes internasjonale kampdag, er resten av de røde dagene religiøst betinget. De skyldes kristendommen og fortellingen om at en kar ble født nede i Palestina for drøye to tusen år siden.

Jesus het han og hans ankomst til jorden ga oss første og andre juledag. I forbindelse med at han ble drept og spikra på et kors fikk vi skjærtorsdag og langfredag. Og da han etter sagen plutselig sto opp fra de døde, fikk vi første og andre påskedag. Torsdag i forrige uke kunne vi på den røde dagen feire at han spratt opp til himmelen og nå til helga skal vi i forbindelse med pinsa feire at den hellige ånd kom og trollbant hans følgemenn, slik at de gikk rundt i verden og fortalte om vedkommende og hans gjerninger.

Selv om det nå er slik at flertallet av det norske folk ikke fyller kirkebenkene, for å høre de offisielle fortellingene om dette her, får alle nyte godt av fridagene Jesus regelrett har gitt oss. Det gjelder også om man er humanetiker, muslim, buddhist, hindu, jøde, hedning eller regelrett er en ikke-troende.

Tidspunktet for disse bevegelige helligdagene, som de kalles, styres av månen. Man har bare funnet ut at det passer best å markere Jesus sin død og oppstandelse til ulike tidspunkter hvert år, selv om det egentlig er ganske ulogisk.

Siden årets påske kom tidlig, ble dermed pinsa tidlig. Er påska sein, kan noen av vårfridagene havne ut i juni.

Det som imidlertid er ganske kjedelig er at det er slutt på disse kjekke røddagene etter at andre pinsedag og i år nasjonaldagen, er avviklet. Da er et hele 221 dager til man atter kan nyte en helligdag på første juledag. Heldigvis ligger det inne noen vanlig ferietid i løpet denne lange perioden.

Selv om mye av som styrer kalenderen her til lands er basert på det kristne, kunne det kanskje i integreringens tegn vært en idé å ta inn en del andre bevegelige helligdager fra andre religioner. Tross alt begynner jo en del av befolkningen å tilhøre andre trossamfunn. De får fri på kristne helligdager. Dermed hadde det kanskje vært helt greit om resten av den norske befolkningen hadde fått fri på noen muslimske, buddhistiske eller hinduistiske helligdager. En ville da kanskje satt mer pris på vårt multikulturelle samfunn.

Om ikke annet kunne man innført en ordning man har i Nord-Irland, der det ikke er slik at folk skal miste en nasjonal fridag om den ramlet på en vanlig helligdag. Der er 12. juli nasjonaldagen for protestantene. Dette er dagen for de kjente oransjemarsjene. Det året jeg var der hadde den 12. havnet på en søndag. Dermed ble den 13. juni brukt til å ferie den 12. juni. Hadde vi hatt en tilsvarende ordning her til lands ville vi hatt feiringen av 1. mai på 2. mai. I utgangspunktet ganske kjekt, selv om det ikke er produktivitetsfremmende.

Arne Forbord

Journalist i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken