Det avholdes NM i mye snurrig i dette halvgalne nisseluelandet. Et norgesmesterskap i graut derimot, er fantastisk

Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Journalist Vegard Skorpen drodler over grautens fantastiske egenskaper, i Ke de går?

DEL

KE DE GÅR?Når NM i graut arrangeres i Seljord i september kjenner jeg det rykker i gasspedalfoten og grautsleivmuskelen. Jeg vurdererte en stund å ta en dag ulønnet permisjon og sette meg i bilen for å kjempe om tittelen «Årets grautegrams». Det er langt å kjøre 1100 kilometer for et dugelig grautmåltid, men endelig har noen bestemt seg for å arrangere NM i noe jeg kan. Trodde jeg.

Helt til jeg leste invitasjonen som tikket inn i epostinnboksen nøye, så jeg for meg et norgesmesterskap i grautspising. Der hadde ingen slått meg. Jeg ser på meg som en grautens Martin Johnsrud Sundby. Vi legger ned ekstreme mengder trening og dedikasjon til det vi gjør. Han trener 1100 timer på å bli god på bortoverski. Jeg spiser graut. Kanskje ikke 1100 timer årlig, men vi snakker om flere timer enn snittet. Jeg tror ikke på tilfeldigheter, alt skjer for en grunn. Jeg og Sundby er begge fra det sentrale Østlandet og vi er skjeggete. Han trener 1100 timer. Jeg må kjøre 1100 kilometer for å delta i graut-NM. Hvis du ikke ser en naturlig kobling her, må du gni vellingen ut av øynene.

Reglene er enkle. Hver deltager har en halvtime til rådighet, og grauten skal kokes på bygg, havre eller begge deler. Men hold fast! Her kommer det geniale, det er en egen kategori for nyskapende graut kokt på valgfri væske. Rød saus kan være så mangt, men jeg er veldig usikker på om rødvin som smakssetter gjør vei i vellinga.

Det avholdes NM i veldig mye snurrig i dette lange, litt halvgalne nisseluelandet. Et norgesmesterskap i graut derimot, er et fantastisk tilskudd på mestersskapsstammen. Arrangørene gjør sitt for å løfte fram lokale mattradisjoner. Det er musikk i mine ører.

Diskusjonen om hva norske verdier er, tok en nærmest parodisk vending i forrige uke. Plutselig var fellesdusjing og savnet etter NRK-monopolet en fellesfaktor for oss nordmenn. Trøste og bære så enkelte det var å være humorist og satiriker. Jeg serverer derfor her en stor sleiv med humorist-føde til den som måtte trenge det: Graut er en norsk verdi det er viktig å verne om. Ferdig snakket. Punktum.

Hva skal vi leve av etter olja, spør politikere og forståsegpåere om. I det store bildet blir kanskje graut, selv rømmegraut med smørøye, for tynt. Men som supplement i kosten funker det fjell.

Jeg tror NM i år går uten meg, jeg ser mine begrensninger som grautkokk. Vellinga mi fungerer til husbruk, men særlig nyskapende er den ikke. Påmeldingsfristen går forøvrig ut veldig snart, og jeg håper noen som leser dette får en åpenbaring og hiver seg med. Hvis derimot arrangøren neste år lager en åpen klasse for oss som bare spiser, lover jeg å stille. Da danner jeg lag med Espen Askeladd og tar med skreppe og tollekniv. Til årets detagere: Lykke til!

Vegard Anders Skorpen

Journalist i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags