Selv om Norge er i verdenstoppen når det kommer til organdonasjon er det fortsatt slik at det hvert år dør mennesker i ventekøen

Artikkelen er over 2 år gammel

Digitalredaktør Tord Olander Pedersen synes den franske organdonor-modellen er interessant.

DEL

Ke de går?Frankrike innførte ved årsskiftet en endring i deres lov for organdonasjon. Der leger tidligere, hvis da ikke en selv hadde gitt spesifikk beskjed om et ønske om å være organdonor, har vært nødt til å forhøre seg med etterlatte for å få tillatelse til høste organer fra en nylig avdød, har Frankrike nå innført en lov som tilsier at alle borgere i utgangspunktet regnes som organdonorer – hvis ikke annet er spesifisert. Som en følge av den nye loven har også franske myndigheter opprettet et eget register der franske borgere kan registre re seg hvis de absolutt ikke ønsker at deres organer skal kunne benyttes etter deres død.

Da The Guardian omtalte saken i forrige uke, hadde vel 150.000 franskmenn benyttet seg av muligheten for å si nei til å være donor. Og selv om antallet som velger å si nei høres høyt ut, er det likevel ikke mye da Frankrike har en befolkning på drøye 66 millioner.

Kanskje kan en løsning ala den franske redde liv også i Norge. Men det fordrer en god debatt rundt retningslinjene

En av hovedgrunnene til at Frankrike nå innfører denne loven er, naturlig nok, et ønske om å få flere organdonorer. Frankrike har, i likhet med de fleste andre europeiske land, hatt utfordringer knyttet til at etterlatte sier nei til organdonasjon. Rundt en tredjedel av de etterlatte som blir spurt sier nei. Det er selvsagt forståelig at enkelte velger å si nei grunnet overbevisninger, men det er også klart at mange nok har valgt å si nei da det er vanskelig å ta stilling til en slik forespørsel rett etter at man har mottatt et sørgelig budskap om at et elsket familiemedlem har gått bort. Gjennom den nye loven slipper altså legene å spørre, noe som forhåpentligvis vil sørge for at antallet som dør mens de står på venteliste for nye organer vil bli mindre.

Frankrike er imidlertid ikke det eneste landet som tenker i disse banene. Wales har de siste to årene hatt et lignende tiltak hvor det, som i Frankrike, er slik at man må på forhånd registrere seg hvis man ikke vil donere bort organer.

Her hjemme i Norge er det fortsatt slik at man ikke har et register over hvem som ønsker å være donorer. Derimot oppfordres donorer til å si fra til sine nærmeste, bære et donorkort eller gjøre slik undertegnede også har gjort – legge det som et bakgrunnsbilde på mobilen. Men selv om Norge er i verdenstoppen når det kommer til organdonasjon er det fortsatt slik at det hvert år dør mennesker i ventekøen.

Statistikk fra Stiftelsen Organdonasjon viser at det i løpet av 2015 var 435 som fikk nye organer i Norge, men 29 døde også i ventekøen i løpet av det samme året. Og ventelistene blir lengre. Ved utgangen av 2015 var det 420 som sto i kø i Norge. Og, i likhet med Frankrike, sier rundt en tredjedel av de etterlatte nei når de blir spurt om organdonasjon. Til sammenligning viser andre undersøkelser at kun fire prosent er motstandere av organdonasjon. Kanskje kan en løsning ala den franske redde liv også i Norge. Men det fordrer en god debatt rundt retningslinjene.

Tord Olander Pedersen

Tord Olander Pedersen er digitalredaktør i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags