Det hjalp ikke at noen av instruksene for montering tilsynelatende kun lot seg utføre av de som er utstyrt med tre eller flere armer

Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Noen ganger er ikke bruksanvisning godt nok, skriver digitalredaktør Tord Olander Pedersen i Ke de går?

DEL

Ke de går? I Dantes Den guddommelige komedie blir Dante introdusert for Helvetes ni sirkler. Disse sirklene utgjør forskjellige nivåer av alvorlighetsgrad for forbrytelsene synderne som har havnet i helvete har begått.

Det eksisterer egne nivåer for de vellystige, de glupske, de grådige, de hevngjerrige, kjettere, voldsmenn og så videre – helt til man innerst inne i jordens sentrum finner Satan selv.

Etter å ha tilbrakt store deler av en kveld svettende over noe så tilsynelatende enkelt som en fordømt kommode, har jeg sittet i tanker om hvor de ansvarlige for oppfinnelsen av flatpakkede møbler hører hjemme i dette sinnrike og diabolske systemet.

Strengt tatt burde jeg vel ha luktet lunta da jeg svingte opp for å få utlevert to flatpakkede kommoder fra varelageret til en lokal møbelforretning. I det jeg hadde signert for pakkene, kom det en kort kommentar sagt med et lite smil fra lagerarbeideren:

– Ja ja, nå har du noen timers arbeid foran deg.

Da jeg så spørrende fra pakkene til ham, utdypet han med litt medfølelse:

– Den første tar nok noen timer, men det går nok lettere med den andre siden du da vet hva du skal gjøre.

– Så lenge det er en bruksanvisning med i pakken, så går det nok greit, svarte jeg.

Muligens litt mer eplekjekt enn jeg i etterpåklokskapens lys burde ha gjort.

I min erfaring stammer de fleste problemer knyttet til montering fra å ikke lese bruksanvisningen først. Jeg har nok av kompiser som bråkjekt uttaler iblant:

– Bruksanvisningen er det bare å kaste.

Selv følger jeg alltid bruksanvisningen slavisk. Problemene oppstår derfor som regel først når bruksanvisningen tilsynelatende virker å være konstruert som et kassert biprodukt fra produksjonen til de hundre apekattene som et eller annet sted hamrer løs på skrivemaskinene sine i et evig forsøk på å gjenskape Shakespeares samlede verk.

Det var en slik bruksanvisning jeg sto med i hånda etter å ha sirlig pakket ut, sortert og systematisert innholdet i den første av flatpakkene jeg hadde fått med meg hjem. Og for å gjøre vondt verre, virket den å være trykket opp på en kopimaskin som i konkurranse med Gutenbergs første presse ville gått på en solid smell. For på noen av instruksene var trykkingen såpass utydelig at det var umulig å se hva som skulle være opp og ned av de forskjellige delene.

Og det hjalp heller ikke at noen av instruksene for montering tilsynelatende kun lot seg utføre av de få av oss som er utstyrt med tre eller flere armer.

Jeg kom i mål til slutt. Etter to og en halv time på kne, på huk, stående og, på et tidspunkt, med en fot plassert mot veggen for å holde en del fast slik at jeg fikk to armer fri til å holde både den andre delen, skruen og drillen.

I dag skal jeg montere den andre kommoden. Men først skal jeg revidere Helvetes ni sirkler til å inkludere de ansvarlige for bruksanvisningen.

Tord Olander Pedersen

Digitalredaktør, Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken